Frist for reklamasjon
Kjøpsloven oppstiller som generell regel at en reklamasjon - klage til selger om at båten ikke er slik den skulle være - må fremsettes innen rimelig tid etter at kjøperen oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Det er viktig at kjøperen sier fra til selger så snart som mulig etter at han oppdaget mangelen, ellers kan han tape sin rett.
«Burde ha oppdaget» betyr at kjøperen kan tape retten til å påberope mangler som ville ha vist seg ved normal bruk og normalt ettersyn av båten, hvis han først senere oppdager disse. Dette kan tenkes f. eks. hvor kjøperen bruker båten uten å bry seg med vanlig oppfølgning, som kontroll av oljenivå i motor og gir, kjølevannsstand, fukt, råte etc. Kjøpers plikt til å undersøke som nevnt i forrige avsnitt kan også ha betydning for når kjøper burde ha oppdaget mangelen.
«Rimelig tid» betyr at kjøperen ikke er nødt til å reklamere straks han har oppdaget noe han er misfornøyd med, og som han mener ikke er i samsvar med avtalen med selgeren. Kjøperen har noe mere tid på seg, bl. a. slik at han skal kunne undersøke nærmere, innhente profesjonelt råd, prisoverslag for reparasjoner o.l. Men kjøperen bør uansett reklamere så snart som mulig, slik at forholdet til selgeren kan avklares.
Generelt gjelder en absolutt reklamasjonsfrist på to år. Dvs. at senere enn to år etter levering, kan man ikke reklamere. I tilfeller hvor selgeren er representert ved en profesjonell selger - typisk en megler - blir kjøpet et forbrukerkjøp og forbrukerkjøpslovens bestemmelser kommer til anvendelse, se dette innlegget. Etter forbrukerkjøpsloven gjelder en absolutt frist på fem år, når «tingen» (dvs. båten) er ment å vare vesentlig lengre enn to år.
Etter utløpet av disse fristene kan kjøperen ikke reklamere, uansett hvilken mangel det gjelder. Men hvor selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller har opptrådt uredelig - typisk hvor han har gitt positivt uriktige opplysninger mot bedre vitende - gjelder ikke disse fristene.
Les mer om reklamasjonsfrister i disse artiklene:
Reklamasjon, del 1 -- reklamasjonsfrister
Reklamasjon, del 2 -- mer om frister
Reklamasjon, del 3 -- spesialfrister
Reklamasjon, del 4 -- hvordan bør en reklamasjon fremsettes og formuleres?
Reklamasjon, del 5 -- hvordan bør man svare på en reklamasjon?
Fremsettelse av reklamasjoner
En reklamasjon bør alltid fremsettes skriftlig, og den bør avsendes til selger på slik måte at man har bevis for avsendelsen. E-post er OK, i alle fall om selger svarer -- gjør han ikke det, kan det være lurt å gjenta pr. rekommandert sending. Reklamasjonen får virknng når den er kommet frem til selger, og det er derfor kjøpers risiko om den feilsendes eller av annen grunn ikke kommer frem.
Reklamasjonen bør inneholde en nærmere beskrivelse av hva kjøperen er misfornøyd med. Så langt som det er mulig bør den også inneholde en nærmere angivelse av hva kjøperen ønsker av selger. Reklamasjonen bør også angi hvorfor kjøperen mener at selgeren er ansvarlig for mangelen. På denne måten får selgeren allerede fra først av all den informasjon han har behov for når han skal ta stilling til kravet.
For hevning gjelder den særregel at selve hevningskravet også må fremsettes innen rimelig tid.
Foreldelse
Selv om man har fem års reklamasjonsrett, løper foreldelseslovens regler parallelt med kjøpslovens og forbrukerkjøpslovens regler om lengste reklamasjonstid. Foreldelse inntrer etter tre år. Fristen begynner å løpe ved overtakelse, og eventuelt mangelskrav vil derfor være foreldet allerede etter tre år. I uvitenhetstilfelle (typisk for skjulte mangler) får man en ett års tilleggsfrist fra det tidspunkt man burde vite om mangelen. Når ett-års fristen er ute, er kravet tapt. Er man i faresonen her, er det om å gjøre å søke kompetent råd om hvordan man skal forholde seg.
Mangelssanksjoner
Når det er konstatert at det foreligger en mangel i lovens forstand, gir kjøpsloven kjøper valget mellom fire alternative sanksjoner mot selger. Disse alternativene er utbedring, prisavslag, erstatning og hevning (omgjøring). Det er kjøper som har valgretten.
Utbedring
Når det er tale om mindre betydningsfulle mangler, vil kjøperen som regel være mest interessert i å få mangelen utbedret slik at båten blir slik den skulle være etter avtalen med selger. Kjøpsloven bestemmer at kjøperen kan kreve at selgeren utbedrer mangelen, så lenge dette kan skje uten at det volder selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Utbedring er særlig aktuelt der det er tale om forhold som kan utbedres og der utbedringen setter båten i den tilstand den skulle ha vært i fra først av - altså slik at båten stemmer med de opplysninger selger har gitt osv.
Selgeren kan også kreve å få utbedre hvis det kan skje uten ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg. Det er en forutsetning at den utbedring som finner sted må være fullstendig og fagmessig slik at det ikke er tvil om at kontraktsmessig tilstand oppnås.
Hvis selgeren ikke foretar utbedring innen rimelig tid etter at det er krevet, kan kjøperen velge blant de andre mangelssanksjonene. Kjøper kan da også selv sørge for utbedring, for selgers regning. Dersom kjøperen avslår retting som han pliktet å motta, kan han imidlertid ikke kreve prisavslag eller heve kjøpet. Dette er en felle, fordi kriteriene for å nekte selger å utbedre er utpreget skjønnsmessige og fordi det da ikke alltid er enkelt å vite om man kan nekte eller ikke. Men så langt som dette medfører at partene tvinges til å samarbeide og løse problemet, får man akseptere det.
Enkelte selgere mener at de kan nekte for at det (rettslig sett) foreligger mangel, men samtidig kreve å få rette mangelen dersom de likevel foreligger mangel. I teorien skulle kjøperen da måtte gå til retten og kreve dom for at mangel eksisterer, hvoretter selgeren skulle ha rett til å utbedre. Dette er naturligvis feil. For at selgeren skal kunne påberope seg retten til utbedring, må selgeren erkjenne ansvar for mangelen.
Prisavslag
Kjøperen kan kreve prisavslag, som skal føre til at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom båtens verdi i mangelfull og i kontraktsmessig stand. Dette innebærer at kjøpesummen skal reduseres prosentvis i forhold til forskjellen mellom båtens verdi uten mangelen og båtens verdi med mangelen. Ved et godt kjøp kan kjøper ha fordel av prisavslag. Er båten kjøpt for 50.000, men er verd 100.000, skal prisavslaget beregnes ut fra 100.000. Hvis mangelen medfører en verdireduksjon på f. eks. 10 %, skal prisavslaget dermed være 10.000.
Det kan bli vanskelig å beregne prisavslaget når båten er til bruk for kjøperen selv, og ikke skal selges videre straks. Da kan det tenkes at verdien må regnes ut fra båtens bruksverdi for kjøperen, og i så fall vil et prisavslagskrav ofte kunne bli beregnet til kostnaden ved utbedring der slik kostnad kan beregnes. Som regel blir alle prisavslag utmålt helt skjønnsmessig og kan hende med mer henblikk på å funne et rettferdig nivå enn å følge lovens nøyaktige bokstav.