Hva er forbrukerkjøp?
Innledning
Like siden 1974 har «den vanlige mann» nytt godt av et særlig forbrukervern, i form av lovbestemmelser til vern for den private (og presumptivt ukyndige) part i kjøpsforholdet. Reglene kom først inn i Kjøpsloven av 1907, ble så videreført i Kjøpsloven av 1988 og finnes nå, sammen med mye annet nytt, i Forbrukerkjøpsloven som trådte i kraft i 2002. Reglene som forteller hva som er forbrukerkjøp, finnes i Forbrukerkjøpsloven § 1:
Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet
Selgers status
Som det ses må selger eller dennes representant «opptre i næringsvirksomhet». Dette setter krav til at selger er «yrkesselger» som det het fra tidligere. Det er imidlertid ikke et krav at selgers yrke eller næring skal være salgsrelatert. Om et datafirma selger sin firmabil til en privat kunde, vil det falle inn under loven. Privatpersoner som driver «attåtnæring» med salg «på fritiden», kan også falle unn under lovens definisjon. Også i de tilfeller der «næringen» ikke er registrert.
Kjøpers status
Kjøper må være privatperson – et levende menneske – og kjøpet må gjelde noe som «ikke hovedsakelig» gjelder kjøpers næring. Det ligger i dette at det fortsatt kan være forbrukerkjøp selv om en del av kjøpers formål er yrkesbruk av tingen. Men dersom yrkesbruken blir det dominerende i formålet, faller kjøpet utenfor definisjonen av forbrukerkjøp.
Konsekvensen av å bruke mellommann
Bruk av mellommann – megler el.l. – kan være skummelt for den private selger. Det kan nemlig også være forbrukerkjøp der ikke selger selv, men hans representant, opptrer i næringsvirksomhet. For båtfolket er dette særdeles praktisk når det handles båt via båtmegler eller forhandler. I slike tilfelle vil det alltid være et forbrukerkjøp, selv om yrkessalgsleddet ikke selv blir part i avtalen («salg for kunde»). Dette betyr at det hele og fulle «vern» som følger av Forbrukerkjøpsloven, kommer til anvendelse mellom de private parter i et kjøp via megler.
Mellommannen kan bli solidarisk ansvarlig med selger for dennes forpliktelser, hvis ikke mellommannens status som sådan er opplyst. Men de fleste mellommenn vil naturligvis alltid gi klar opplysning om at de er meglere, nettopp av den grunn.
Hva er poenget og konsekvensen?
Poenget er at Forbrukerkjøpslovens bestemmelser er ufravikelige. Det er ikke tillatt å avtale vilkår for handelen, som setter kjøperen i en dårligere rettsstilling enn det lovens bestemmelser fastsetter. Det betyr at selgeren ved et forbrukerkjøp har svært små muligheter for å tilpasse avtalevilkårene til den virkelighet han vil skal gjelde.
Konsekvensen av at et kjøp er forbrukerkjøp er bl. a. – mest følbart – at de for kjøperen noe mer «vennlige» regler om reklamasjonsfrist og mangelsbedømmelse kommer til anvendelse, i stedet for de ordinære regler som følger av Kjøpsloven av 1988. Dette gjelder også ved salg «som den er» – fortsatt vil Forbrukerkjøpslovens regler gjelde; hvilket bl. a. gir seg det utslag at skjulte feil bare behøver å være avvik i stedet for å sette båten i «vesentlig dårligere stand» enn hva kjøper med rette kunne forvente. Dertil er kriteriet for hevning av kjøp svakere; i motsetning til Kjøpslovens vilkår «vesentlig kontraktsbrudd» er det nok til hevning i forbrukerkjøp at mangelen «ikke er uvesentlig».
Konklusjoner og tilrådinger
Selv en privat selger kan altså bli holdt ansvarlig etter de strenge reglene i Forbrukerkjøpsloven. Svært ofte vil dette bli konsekvensen, helt uten at selgeren hverken har tenkt over det eller forstår det.
Så: Hva gjør man?
Kjøperen bør eller behøver naturligvis ikke å gjøre noe som helst, utover å forholde seg til de alminnelige forsiktighetsregler som gjelder for alle kjøp.
Selgeren, derimot, må føre seg med forsiktighet. I forbrukerkjøp såvel som i andre kjøp gjelder at kjøper ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe han kjente til før kjøpet. Derfor må selger påse at kjøper har best mulig kunnskap før kjøpet, slik at risikoen for reklamasjoner holdes på et minimum.
Det vil heller ikke skade å forsøke å definere tilstandsnivåer for båten generelt eller komponenter/deler; slik definering vil nemlig ha betydning for mangelsbedømmelsen ved at det setter en ramme for den forventning båten må avvike fra for at et forhold skal være en mangel.