Båtjuss og båtliv

I alle kontraktsforhold vil det løpe en frist for å klage -- reklamere -- over feil ved den andre parts ytelse i kontraktsforholdet.  For båtfolk vil dette i det alt vesentlige gjelde reklamasjon over mangler i kjøp og ved utførelsen av verkstedsarbeider.

Hvorfor er det frister?
Begrunnelsen for å ha frister for reklamasjon er kort fortalt at selger har et legitimt og beskyttelsesverdig behov for på ett eller annet tidspunkt å være "ferdig med" handelen, og være "fritatt" for videre risiko for eventuelle feil som måtte ha eksistert ved levering.  Det gir ikke mye mening å ha et avtaleforhold løpende "åpent" over lengre tid, bl. a. fordi bevis svekkes etter som tiden går.  Dette synet er med på å bære de absolutte reklamasjonsfrister som er hhv. to og fem år. Motsatsen er hensynet til kjøperbeskyttelse som selvsagt er like viktig og som bare kan ivaretas ved at kjøper får tid på seg til å oppdage eventuelle feil.  

Begrunnelsen for den relative fristen er loyalitetshensyn og at den misfornøyde part, når han lar tiden gå uten reaksjon, samtidig er passiv i slik grad at passiviteten kan sies å begrunne bortfall av rett.  Hensynet til muligheter for sikring av bevis/at selger selv kan få vurdere det aktuelle forhold mens det er ferskt, har også en viss betydning.  Begge typer frister er selvsagt også gode ordensregler fordi de ansporer til handling hvis det er noe å klage på.

Absolutt reklamasjonsfrist
Den absolutte reklamasjonsfrist fastsetter ytterpunktet i tid for på hvilket tidspunkt kjøper/bestiller overhodet kan reklamere.   Etter at dette tidspunkt er inntrådt, kan reklamasjon ikke fremsettes, uansett hva grunnlaget er.  Fristen begynner å løpe ved levering/kjøpers overtakelse (normalt ved risikoens overgang). Den absolutte fristen er:

I vanlige privatkjøp: To år.  Dette er som regel kjøp mellom private direkte.  Det store flertall av båtkjøp havner nok i denne kategorien.

I forbrukerkjøp: Her er det to forskjellige frister.  Den ordinære fristen er også her to år, men hvis tingen etter forutsetningene i avtaleforholdet er ment å skulle vare "vesentlig lengre" enn to år, er fristen fem år. To-års fristen kan f. eks. gjelde for en god del av det (forbruks-)utstyr vi kjøper til båten, men for selve båten eller store/dyre komponenter til den f. eks. motor, varmer, navigasjonsutstyr o.l. vil levetidsforventningen tilsi fem års frist.  (Om hva som er forbrukerkjøp, les denne artikkelen).

I tjenesteavtaler: Også her er det to frister, to og fem år, på samme vilkår som i forbrukerkjøp.  Men her er det spørsmål om hvor lenge man forventer at resultatet av tjenesten vil vare, og det er et litt annerledes vurderingstema.

Relativ reklamasjonsfrist
De relative frister forholder seg til og begynner på det tidspunkt kjøper/bestiller oppdaget eller burde ha oppdaget den påståtte mangel.  Det er sjelden vanskelig å få på plass tidspunktet for faktisk oppdagelse, men tidspunktet for når mangelen burde ha vært oppdaget, er naturlig nok mer vanskelig.  I "burde" ligger et spørsmål om når en normalt aktsom, forstandig og oppmerksom båteier vil forventes å oppdage det aktuelle forholdet.  Det oppstilles altså en "forventning" til kjøper/bestiller om hvordan han skal forholde seg til sin båt. Men "individuelle variasjoner" har selvsagt også betydning, for spørsmålet må også baseres på et aktuelt individuelt faktum (eller evnenivå om man vil).

Lengden på den relative reklamasjonsfristen er innen rimelig tid.  Dette begrepet er fleksibelt og kan medføre betydelige individuelle variasjoner i hva domstolene godtar fra det ene enkelt-tilfelle til det andre.  Man kan godt se det slik at reklamasjonsfristen lever sitt eget liv i hvert enkelt avtaleforhold, for hva som er "rimelig tid" vil avhenge av tingen/ytelsen, mangelen, tilgang til profesjonell hjelp, tiden på året (opplagssesong) og mye annet.  Avgjørelsen beror på de aktuelle omstendigheter i den enkelte sak. Spørsmålet om man har reklamert i rett tid kan gjerne stilles som et "omvendt" spørsmål, nemlig om det var noen aktverdig grunn til den "tidsbruk" som ligger mellom det tidspunkt man oppdaget/burde ha oppdaget, og den avgitte reklamasjon.

Generelt vil man i vanlige kjøp og tjenesteavtaler leve litt farlig dersom man venter noe særlig mer enn en til en og en halv måned med reklamasjonen.  Kommer man opp mot to til tre måneder uten at det er en veldig god grunn for tidsbruken, vil man lett risikere å være over tiden.  I forbrukerkjøp gjelder en spesialregel som bestemmer at "rimelig tid" aldri kan være kortere enn to måneder.  Det er viktig å være oppmerksom på at regelen ikke betyr at fristen nødvendigvis må være lengre enn to måneder.

Unntak
Ingen regel er uten unntak -- ikke-overholdelse av frist vil uansett ikke bety noe, i tilfeller der selger/yter har opptrådt uredelig,  grovt uaktsomt eller i strid med god tro ellers. I disse tilfellene løper det ingen frist. Det er altså bare den loyale selger som beskyttes av reglene om reklamasjonsfrist.

Eventuell annen/mildere bebreidelse mot selger/yter kan få betydning for hva som er "rimelig tid", se nærmere denne artikkelen på JUDICIUM Blawg.  Selv om selger ikke har vært grovt uaktsom eller uredelig, vil berettiget bebreidelse mot selger kunne utvide lengden av "rimelig tid".

Hva skjer hvis fristen ikke overholdes?
Konsekvensen av å ikke reklamere i rett tid, enten i forhold til den relative eller i forhold til den absolutte frist, er at kjøper/bestiller taper sin rett til prisavslag, hevning eller erstatning.  Konsekvensen er altså dramatisk og dette sammen med at det er frister, er det som gjør reglene om reklamasjonsfrist til gode ordensregler som effektivt setter klagemål enten i gang -- slik at de blir avgjort -- eller ut av spill, slik at de faller bort.

Den eventuelt for sene reklamasjonen må aktivt påberopes av selger/yter, og i dette ligger det en felle.  Hvis selger/yter ikke straks påpeker at reklamasjonen hevdes å være for sen, men i stedet gir seg inn på å diskutere om det er en mangel, vil han nemlig kunne miste retten til å påberope den for sene reklamasjon.  Man kan si det slik at hans diskusjon om realiteten, betyr at han stilltiende har frafalt innsigelser til formaliteten.

Videre til neste artikkel: Reklamasjon -- del 2, mer om frister