Kjøpslovens regler om kjøp og salg av bruktbåt
Artikkelen er opprinnelig publisert 1995, og er tidligere trykket som serie i Praktisk Småbåtliv, nå Båtliv, og Bruktbåtbladet. Selv om artikkelen er spesielt innrettet mot kjøp og salg av brukte båter, er den like aktuell for brukte biler eller andre brukte gjenstander -- reglene er de samme.
Artikkelen er lang, men den tiden du bruker på å lese den vil neppe være bortkastet. Ta deg tiden til å lese hele!
Det er tillatt å lagre denne siden på din egen PC - til fremtidig bruk (forutsatt at forfatterens opphavsrett respekteres).
I tiden etter at artikkelen opprinnelig ble skrevet har rettstilstanden omkring bruktkjøp utviklet og endret seg en del. Først ble Fritidsbåtdirektivet fra EU innført (CE-merking) (1998) og deretter kom forbrukerkjøpsloven (2002). EU-direktivet fastlegger et tilstandskrav til nye båter, mens forbrukerkjøpsloven gir særregler til ekstra beskyttelse av kjøpere som handler med næringsdrivende. Det opprinnelige direktivet er to ganger revidert, til de någjeldende (2020) regler som er betydelig strengere enn tidligere f.eks. om utslippskrav
Artikkelen her handler om kjøp mellom private, og i praksis om vanlige bruktbåtkjøp. For det altoverveiende antall bruktkjøp vil de regler artikkelen omhandler derfor fortsatt være avgjørende. Artikkelen oppdateres og revideres med jevne mellomrom, sist i mars 2021.
Innledning
Hvert år skifter et betydelig antall fritidsbåter eier. Allerede i 1994 ble det solgt ca. to tusen bruktbåter gjennom meglere tilsluttet Norboat, og et vesentlig høyere antall båter fikk nye eiere ved privat handel eller gjennom andre meglere. I oktober 2010 hadde finn.no ikke mindre enn tolv tusen båter avertert for salg. I mai 2013 var antallet over tretten tusen. Den nesten uvirkelige markedssituasjonen i 2012 med over femten tusen båter på finn.no har vi kommentert i denne artikkelen. Pr. oktober 2017 var ca. åtte tusen båter utbudt for salg. Etter nedstengningen som følge av corona-virus i mars 2020 gikk markedet for både nye og brukte båter helt i taket. Tidligere usalgbare båter ble plutselig attraktive og kunne selges bokstavelig talt «over natten». Som en logisk følge ble det en korresponderende økning i antall tvister og enkelte nye trekk i de handlendes opptreden både ved kjøp og i tvist (les mer her).
Forskjellige kjøpstyper
Ved bruktbåthandel utsetter både selger og kjøper seg for en betydelig risiko, alt etter båtens type, tilstand og verdi. Denne artikkelen vil gjøre deg som kjøper eller selger bevisst på de viktigste og grunnleggende rettslige regler som gjelder ved overdragelse av bruktbåt. De reglene som omhandles her, gjelder når handelen er gjort direkte mellom private. Ved forbrukerkjøp gjelder liknende regler, men disse er mer gunstige for kjøper enn det som gjennomgås nedenfor. Les dette innlegget om hva forbrukerkjøp er. Les også denne artikkelen om hva som er mangel i forbrukerkjøp på «som den er»vilkår. Les også vår mini-serie om kjøp av bruktbåt fra forhandler.
Vanlige problemer
Mange som har kjøpt brukt båt - i hvert fall de som har kjøpt en noe eldre båt - har erfart at man i ettertid oppdager en rekke forhold som man ikke var klar over da handelen ble inngått. Båten kan ha skjulte mangler som først viser seg etter en tids bruk, eller den kan ha grunnleggende konstruksjonsmessige svakheter. Man kan ha fått for dårlige opplysninger, eller vært for lite oppmerksom og «våken» ved sin besiktigelse. Det er ikke uten grunn at den leksikale definisjon på en fritidsbåt er «et bunnløst hull i vannet hvori man kaster alle sine penger».
Vanlige problemer er feil ved fremdriftsmaskineri - noen slurver med vedlikeholdet av dieselmotoren, for det sies jo at den går uansett. Kanskje bruker motoren mye olje, kanskje ryker det mye av eksosen - motoren bør muligens overhales? Der kan dukke opp problemer med kjøling - slitte vannpumper, tette eller tærete varmevekslere, morkne slanger og evigvarende lekkasjer som er vanskelige å få bukt med. På saltvannskjølte motorer får man før eller siden tæring i motorblokken, og på ferskvannskjølte motorer kan man få tilsvarende problemer. Alle tanker kan ha lekkasjer, og mangelfull lufting av drivstoff- og septiktanker kan skape sine egne problemer. Propellhylser lekker ofte (mer enn de skal), og like gjerne lar de seg aldri tette fullstendig.
De færreste får problemer med skroget på plastbåter - da bortsett fra plastpest, som er «alle båteieres store skrekk» men som neppe er et uoverkommelig problem likevel. Om plastpest er mangel, må vurderes konkret, og er båten allerede gammel er det ikke sikkert at man får medhold. Men særlig på eldre båter skal man uansett være noe på vakt - enkelte båttyper er gjerne for svakt bygget. Det samme kan gjelde halvfabrikata. På nyere båter kan det også være konstruksjonssvakheter; jeg har sett laminattykkelser ned mot 3 mm. Trebåter er et kapittel for seg - stikkordene her er råte, pæleorm, utette skjøter mellom bordgangene og mugg og lukt man aldri blir helt kvitt.