Båtjuss og båtliv

Hvis du kjøper bruktbåt til privat bruk fra forhandler, er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Men også ved forbrukerkjøp kan det avtales «som den er»-vilkår. Hvilke feil og mangler kan kjøperen da reklamere over?

Denne artikkelen kan være utdatert for ditt tilfelle, pga. endringer i forbrukerkjøpsloven i kraft pr. 01.01.2024. Hvis ditt kjøp fant sted før dette tidspunkt, gjelder de reglene som omtales nedenfor. Hvis kjøpet ble avtalt etter 01.01.2024, er det de nye reglene som gjelder. Følg denne lenken til vår nye artikkelserie om endringene i forbrukerkjøpsloven.

Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig, dvs. at avtalevilkår som er dårligere for kjøperen enn det loven bestemmer, er ugyldige. Loven er ganske kjøpervennlig, bl.a. i bestemmelsene om hva som utgjør mangel. Les gjerne vår artikkel om hva som utgjør forbrukerkjøp. Tema for denne artikkelen er hva kjøper kan gjøre gjeldende som mangel, når en nyere (gjerne dyr) båt er kjøpt brukt fra forhandler. Enkelt sagt, hva er mangel når du har kjøpt fra forhandler «som den er»?

Det er ikke uvanlig at en forhandler selger bruktbåter som er tatt i innbytte på «som den er»-vilkår. I en viss grad er det naturlig at kjøper får risiko for skjulte feil, og det er ikke usaklig av forhandleren å ikke ville ta ansvaret for enhver lille feil som måtte dukke opp. Bruktbåter av mange slag selges på «som den er»-vilkår på denne måten. Ikke bare eldre Viksund, Myra, Saga og Windy, men også ganske nye Princess, Viknes, Azimut og andre.

Forbrukerkjøpsloven setter reklamasjonsfristen til fem år, regnet fra kjøpers overtakelse. Men det betyr ikke at ethvert negativt forhold som oppstår innen disse fem år er mangel. Det er nemlig en betingelse at mangelen (eller årsaken til den) forelå ved levering. Hvis mangelen oppsto etter levering eller skyldtes noe som ikke eksisterte ved levering, er ikke selgeren ansvarlig. Dette gjelder uavhengig av hvilke kjøpsvilkår som gjelder, «ordinære» eller «som den er».

En garanti er noe annet – det typiske ved en garanti er at selgeren garanterer at feil eller defekter ikke vil oppstå innenfor et gitt tidsrom i fremtiden. Foreligger det slik garanti vil selgeren alltid hefte. Men garantier hviler alltid på egne ben – loven sier ingenting om dem – garantier må dermed «tolkes» for å finne ut hva de betyr og hvilke rettigheter de gir. Bruk av ordet «garanti» ved salg av bruktbåt vil alltid bety at kjøperen får bedre rettigheter enn loven bestemmer, men hvor mye bedre må bedømmes i hvert enkelt tilfelle. Et vanlig utgangspunkt blir at selgeren er ansvarlig for mangelen hvis ikke det kan påvises at årsak er noe kjøper selv hefter for, f.eks. feil bruk eller manglende vedlikehold el.l.

Ved salg «som den er» kan det også brukes andre ord, ettersom «liknende alminnelig forbehold» også er omfattet av lovens definisjon. Det betyr at selvvalgte ordeleggelser også kan bety at båten kjøpes «som den er». «Selges som forevist og prøvekjørt» er en klassisk variant, som altså betyr «som den er». Andre uttrykksmåter – f.eks. «ihht. kjøpers besiktigelse» -- betyr også  «som den er».

Når en båt er kjøpt «som den er» innebærer det at kjøpers rett til å reklamere over feil og mangler er innskrenket i forhold til hva som er «hovedregelen» eller det man kaller «ordinære» kjøpsvilkår. Man får altså en mer begrenset rett til å reklamere hvis feil oppstår. Ved «som den er»-kjøp vil mangel bare foreligge i tre tilfeller:

a) når tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers,

b) selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet

c) den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet

I tillegg kommer at feilen (eller årsaken til den, eventuelt latent feil) må ha eksistert ved levering. I alle kjøp overtar kjøperen nemlig «risikoen» for nye skader mv. i det øyeblikk han overtar båten. Det er helt naturlig. Det er jo ingen grunn til at selgeren skal hefte for feil eller annet som oppstår etter at kjøperen har overtatt, hvis ikke han vil det selv, og gir en garanti.

Om selger har gitt uriktige opplysninger, eller har unnlatt å gi viktige opplysninger han hadde, er som regel konstaterbart. Hva selger burde kjenne til kan mange ganger bli tvistespørsmål, men dette løses ut fra en objektiv tilnærmingsmåte der spørsmålet er, ut fra sakens fakta, om selgeren hadde en rimelig unnskyldning for å være uvitende. Om det er gitt en objektivt uriktig opplysning er betydelig enklere å konstatere.

Utenom disse to alternativene vil mangel bare foreligge der feilen setter båten i dårligere stand enn hva en kjøper objektivt «hadde grunn til å forvente» ut fra alle omstendigheter ved kjøpet. Dette vilkåret er ofte en nøtt. Det kan bli vanskelig å si «hvor mye må det til» før mangel foreligger. Det er en helt skjønnsmessig vurdering men utgangspunktet er uansett at «misforholdet» mellom forventing og reell tilstand må være rimelig klart og ikke ubetydelig (helst med god margin).

Endelig må det alltid distingveres mellom hva som kan være kjøpsrettslige mangler og hva som er vedlikeholdsbehov. Vanligvis  er ikke dette særlig vanskelig i og med at vedlikeholdsbehovene som regel oppstår etter levering. Noen konkrete eksempler kan illustrere dette. Hvis varmeren virket ved levering men senere slutter å virke, oppsto feilen etter levering og det er da «for sent». Hvis sjøvannspumpen fungerer ved levering men havarerer etter to måneder, er det også utenfor selgers ansvar. Er derimot en service-bulletin fra motorprodusent ikke fulgt mens selger har avertert med «alle servicer fulgt», vil det lett være mangel. Det samme gjelder generelt for vedlikeholdsbehov som med god margin er «forfalt» før kjøpet men ikke håndtert.

En båts mulige høye verdi og produsentens anseelse kan være elementer som er med på å «bygge» en forventning til tilstand og holdbarhet, men dette vil gjelde grunnleggende konstruksjon og soliditet og ikke komponenter som er utsatt for slitasje o.l. Faktisk kan det hende at båtens verdi/kjøpesummens størrelse trekker i motsatt retning. Kostnad til reparasjon av f.eks. vannpumpe i en motor kan være en bagatell sammenliknet med kjøpesummen, og «avviket» i økonomisk henseende kan da være beskjedent, og dermed kan det bli tvilsomt om mangel foreligger.

Hva vi kan si, som helt sikkert, at de som mener at selger vil ha ansvaret for alt som skjer med båten, etter levering og innen reklamasjonsfristen, tar fullstendig feil – så lenge det ikke foreligger en garanti.

Er du i tvil om dine rettigheter eller om noe er mangel eller ikke? Båtadvokaten og øvrige advokater i Advokatfirmaet Judicium er landets kompetansesenter på båtjuss -- det var vi som fant opp begrepet -- kontakt oss på tlf. 55 21 01 50 eller post@baatjuss.no så kan vi hjelpe til med å løse også ditt problem.