Båtjuss og båtliv

I en dom fra Oslo Tingrett er det nå slått fast at plastpest på eldre båter ikke utgjør mangel. Begrunnelsen er at med eldre båter må man uansett vente seg at plastpest kan forekomme. Dette er første gang domstolene har tatt stilling til om plastpest er mangel, når det ikke har foreligget garanti eller opplysningssvikt. Vi representerte selgeren i saken, som vant frem på alle punkter.

Hva er plastpest?

Plastpest betegner en kjemisk reaksjon mellom uherdete forbindelser i laminatet, og vannmolekyler som på «naturlig» måte trekker inn gjennom gel-coaten. Det finner sted en kjemisk reaksjon (hydrolyse) hvor hydrogenmolekylene i vannet spalter/bryter ned polyesteren. I et sent stadium av prosessen vil den kjemiske sammensetning av fuktinnholdet i skroget være slik at det trekker til seg mer vann utenfra (osmose), og blærer oppstår i overflaten. Det er disse blærene, med eddik-luktende innhold, som er det klassiske symptomet på plastpest.

Illustrasjonsbilde. Plastpest med både åpne og lukkete blærer.

Plastpestens historikk

Fenomenet «plastpest» og dets årsaker og virkninger ble først fra slutten av 1980-årene og frem mot midten av 1990-årene et tema, i alle fall i forhold til den alminnelige båtbruker.  Den gang ble det tegnet et skremmebilde av plastpest, gjerne frembåret av verksteder som innarbeidet seg i markedet med reparasjoner av «pest» som en nisje for sin virksomhet. Den senere utvikling har avdramatisert det syn man tidligere hadde på plastpest, etter hvert som erfaringene med både fenomenet og forskjellige utbedringsmetoder har kommet.

Plastpestens retorikk

Betegnelsen «plastpest» er en overdramatisering av hva det egentlig er tale om.  I andre land brukes det mer nøytrale betegnelser, f. eks. i USA, der det omtales som «blistering».  Jeg vet ikke hvem som fant på det norske populærnavnet -- mest sannsynlig var det verkstedsindustrien. Det var uansett et retorisk mesterstykke som fortsatt skaper unødvendig irrasjonell frykt.

Normalkjøperens kunnskapsnivå

Man kan  som båtkjøper ikke unndra seg fra å være kjent med at «den fryktelige plastpesten» forekommer, og at den hyppigst forekommer (her til lands i alle fall) på båter bygget på 1970-80-tallet og et stykke inn på 90-tallet.  Det må anses som alminnelig bakgrunnskunnskap å kjenne til at jo eldre en båt er, desto mer sannsynlig er det at den kan ha plastpest. Det er det samme som for alle andre virkninger av elde. Videre må det ha formodningen for seg at de fleste kjenner til at kvalitetssikring i byggeprosessen er et alfa og omega med hensyn til å unngå plastpest og at masseproduksjon dermed ligger bedre an til å unngå det enn hva mindre produksjonsserier eller «one-offs» gjør.

Illustrasjonsbilde. Plastpest, åpnet blære.

Plastpest-dommen

Den aktuelle båten som Oslo Tingretts dom omhandler, var en 1974-modell Maxi 95 som ved kjøpet ikke hadde vært på land på to år. Kjøperen tok ikke båten på land for besiktigelse før kjøpet. Da han tok båten på land kort tid etter kjøpet, oppdaget han at den hadde plastpest. Det ble reklamert og krevet heving av kjøpet på dette grunnlag og på grunnlag av et par andre påståtte mangler. Selgeren, som var vår part i saken, ble frifunnet på alle punkter og ble tilkjent erstatning for sakskostnader.

Båten var sakkyndig undersøkt og det var fastslått at det var plastpest til stede. Det var målt stort fuktinnhold i undervannsskroget og påvist blærer med innhold som samsvarer med plastpest.  Selgeren bestridte ikke at det var plastpest på båten, men var ukjent med det, fordi det ikke var synlige symptomer da hun selv sist hadde båten på land to år før den ble solgt.

Plastpesten var «skjult feil»

I domsgrunnene rydder tingretten først unna et opplysnings- eller garantisynspunkt som var gjort gjeldende av kjøperen, ettersom selgeren i opplysningsskjema som hører med kjøpekontrakten hadde krysset av for «nei» mht om det var plastpest/blærer. Helt i tråd med ordlyden i skjemaet fastslo retten at selgers uttalelse om dette reflekterte selgers kunnskap og ikke var en bindende opplysning. Retten fant ingen omstendigheter som tilsa at selger kjente til at det var plastpest på båten.

Deretter kom retten til at det ikke var sannsynliggjort at plastpesten har reell betydning for båtens styrke eller bruk og at det var uklart om plastpesten medførte et reparasjonsbehov. Dernest siterer retten kjøperens sakkyndige, som

forklarte at når det gjelder båter som er over 20 år, må man generelt være forberedt på plastpest, og retten legger dette til grunn. Retten finner at dette tilsier at det objektivt sett måtte forventes forekomst av plastpest på båten, noe som i seg selv er tilstrekkelig til at forholdet ikke utgjør en mangel

Denne analysen er også helt i tråd med hva som fremholdes i fagkyndige kretser, der man også mer og mer har erkjent at plastpest ikke er så alvorlig som man mente tidligere. Også den nyeste læreboken i båtbyggerfaget fremhever denne synsmåten.

Illustrasjonsbilde. Hvite avtegninger i eksponert laminat viser hydrolyse.

Betydningen av at kjøper unnlot å undersøke båten under vannlinjen

Siden kjøperen heller ikke foretok undersøkelse av båten på land, på tross av klar oppfordring fra selgeren, kom retten også til at manglende forundersøkelse innebærer at kjøper ikke kan gjøre plastpesten gjeldende som mangel. Om dette sier retten:

Rasmussen [kjøper] har forklart at det var umulig å få tatt opp båten for undersøkelse under vannlinjen før i slutten av mai. Retten finner at dette ikke er avgjørende. Rasmussen hadde i en slik situasjon andre handlingsalternativer: Han kunne utsatt avtaleinngåelsen eller tatt et klart forbehold om at avtalen ikke var bindende før båten var undersøkt under vannlinjen. Når dette ikke ble gjort, er han nærmest til å bære risikoen for forekomsten av plastpest.

Grunnlag for mangelsbedømmelsen

Dommen bygger på selgers eventuelle ansvar etter kjøpslovens alminnelige regler om mangelsbedømmelse. Retten fant nemlig ikke at partene hadde avtalt salg «som den er». Rettens mangelsbedømmelse er derfor i prinsipp strengere overfor selger enn hva det skulle følge ved «som den er»-salg. Dette gir domsgrunnene ekstra tyngde -- denne dommen gir en «ren» vurdering av om plastpest generelt utgjør kjøpsrettslig mangel.

Hva er det å lære?

Plastpest-dommen er en viktig rettslig analyse spesielt på to måter:

For det første kan det nå anses som fastslått at plastpest på eldre båter, ikke kan anses som mangel så lenge det er en skjult feil. Det vil si at i tilfeller der selger ikke har gitt en konkret og bindende opplysning og heller ikke har kjent til plastpest eller symptomer på det, vil forekomst av plastpest ikke gi kjøper noe krav. Dette setter plastpesten i samme kategori som alle andre «påregnelige» feil ved eldre båter. Dette er feil som man må regne med at det er risiko for, som alminnelig følge av byggemateriale/-måte og elde. Det er dette retten mener når det sies at «det objektivt sett måtte forventes forekomst av plastpest på båten, noe som i seg selv er tilstrekkelig til at forholdet ikke utgjør en mangel». Som mangel betraktet er plastpest dermed avdramatisert. Utgangspunktet blir nå at plastpest ikke er mangel, med mindre det kan begrunnes i opplysningssvikt eller hvis selger har garantert at det ikke finnes plastpest.

Det vil rimeligvis være annerledes for nyere båter. Det har først og fremst sammenheng med at nyere båter forventes å være bygget på slik måte at utvikling av hydrolyse og osmose er hindret. Dernest vil utvikling av plastpest på nyere båter, altså etter kortere tid, i seg selv være en indikasjon på et større problem enn om det kommer etter mange års bruk.

For det andre har kjøper, slik kjøpsloven § 20 (2) gir anvisning på, selv risikoen for oppdagbare mangler hvis han unnlater å følge selgers oppfordring om å foreta en undersøkelse før kjøpet. Det som særlig er interessant i denne dommen, er at retten lar kjøper selv ta konsekvensene av at det visstnok ikke var muligheter for å få båten på land før gjennomføring av handelen. Poenget er at det her kan ha foreligget et objektivt hinder for undersøkelse. Kjøperen hadde dermed valget mellom 1) å utsette handelen eller 2) ta forbehold om eventuelle uoppdagete forhold under vannlinjen, eller 3) å utsette overtakelse inntil landsetting og inspeksjon var foretatt. Det er ikke urimelig at retten lot kjøperen ta konsekvensen av sitt eget valg -- for det ligger jo i det valget også et «signal» om at kjøper påtar seg risikoen for hvordan det er fatt nedenunder. Dette er det verd å bite seg merke i hvis man skal kjøpe båt.

Dommen er rettskraftig. Hele dommen kan lastes ned ved å følge denne linken (pdf, nytt vindu).

Lagmannsretten: Annen sak, samme resultat

I en dom i en annen sak, som ble avsagt i etter at denne artikkelen var produsert, kom lagmannsretten til at plastpest heller ikke i det tilfellet utgjorde mangel. I den saken gjaldt det en USA-båt som var 11 år gammel, og solgt «som den var». Synsmåtene er de samme som i vår sak. I den nå rettskraftige dommen sier lagmannsretten bl a at

«plastpest er relativt påregnelig på 11-12 år gamle plastbåter, særlig på båter -- så som denne -- som er importert fra varmere farvann og i stor grad har ligget på vannet året rundt [...] Sett hen til at faren for plastbest er en iboende egenskap i plastbåter, og at plastpest utvikler seg relativt hyppig, er denne tilstanden ikke utenfor det [kjøperen] kunne regne med ut fra båtens alder og historikk».

Vår kjøpekontrakt var brukt ved kjøpet

Foruten at dette er den første «rene» dom om plastpest som skjult feil, er det en av svært få ganger hvor vår kjøpekontrakt har vært grunnlag for en handel som har endt i retten. Det gleder oss at kontrakten holdt mål også ved denne korsvei. Kontrakten er under revisjon i samarbeid med KNBF, og den vil etter hvert bli erstattet av et nytt og bedre regime for avtaleinngåelse ved bruktbåthandel mellom private.

Så, hva gjør man?

Dersom man som selger eller kjøper kommer i den uheldige situasjon at plastpest konstateres, er det viktig å orientere seg i to «dimensjoner»: Hva er fakta, og hva er partenes respektive rettsstilling? Skal man komme fra en slik sak på en fornuftig måte, er man avhengig av fagkyndig ekspertise både på det juridiske og det båtbygger-faglige. Det må skaffes rede på omfang av angrepet og dets praktiske betydning, og disse forhold må undergis en faglig juridisk bedømmelse.

Vi har håndtert og løst en lang rekke saker om plastpest, og har de beste forutsetninger for å løse de problemer plastpesten skaper mellom partene. Slike saker egner seg som oftest ikke for domstolsbehandling og bør løses i minnelighet mellom partene. Vi håndterer selvsagt  saker fra hele landet.