Et KNBF-medlem som er lykkelig båteier, fikk plutselig en dag en mystisk henvendelse fra Oslo Byfogdembete. Det ble bedt om svar på spørsmål som på underlig vis dreide seg om hans båt. Ved undersøkelser viste det seg at båten var beheftet med utleggspant. Men båteieren hadde undersøkt Løsøreregisteret ved kjøpet -- hvordan var dette mulig?
Nedturen i oljebransjen kommer etter en lang nedtur i båtbransjen. De langsiktige konsekvensene av begge deler kan ikke overskues. Selv om det nettopp ble publisert gode tall for båtsalget i år, er spørsmålet: Blir det mer lureri når tidene blir dårlige?
Båt og promille er et tema båtfolket ikke går lei av å diskutere. Fra snekkepilsens velsignelse via ankerdrammens vederkvegelse og like hen til fuktige festaftener i forskjellige havner, har båtfolket et forhold til alkoholen og nytelsen av den. Et forhold som på det jevne holder seg innen saklighetens grenser.
Dem som liker å bestemme over andre vil gjerne hevde at det er store problemer knyttet til promille til sjøs men de har sannsynligivs ikke rett. Sett i forhold til antall utseilte nautiske mil er uhell på grunn av moderat alkoholpåvirkning et ikke-tema. Det er ikke snekkepilsen som fører til uhell -- derimot høyere påvirkning utenfor det "lovlige" området. Likevel vaker bedreviterne i vannskorpen hele tiden og vil ha grensen ned i 0,2.
I en artikkel i Budstikka nylig fikk jeg sagt noen ord om selve straffenivået og hvorfor det er som det er. Kort fortalt -- skadepotensialet er dramatisk lavere til sjøs, og uten personskade er det ikke det store behovet for straff. Så lenge bedreviterne ikke får herje fritt, vel å merke.
NrK kritiserer politiet for unnlatt vestbruk, men glemmer selv å gjøre en elementær sjekk av reglene.
I denne artikkelen på nrk.no fremfører NrK bombastisk et retorisk spørsmål av klasse. Det vises frem et bilde av politiet om bord i en liten rød båt, uten redningsvester, og med spørsmålet «finn tre feil». Av artikkelen videre kommer det klart frem at NrK mener at politiet overtrer det lett hodeløse påbudet om bruk av redningsvest i båt av under 8 meters lengde.
FEIL.
Hver gang noen snakker om gummibåter i samme setning som de nevner lovens lange arm eller straffansvar, får jeg flash-backs til historien om beredskapstroppen på vei til Utøya i overlastet, synkende gummibåt. Men i dag kom det en ny variant, som endatil har litt humor i seg.
Her er historien om en båtselger som ble dømt til å betale kr 337 000 til kjøperen, fordi han hadde fortiet viktige opplysninger om motoren i båten. Motoren hadde tidligere vært druknet, og så overhalt, men den havarerte i kjøpers eiertid.
Båtadvokaten representerte kjøperen i saken, som vant frem med alle sine krav. Selgeren fikk kraftig kritikk av tingretten. Dommen er et varsku til alle som selger brukt: Gi riktige og dekkende opplysninger, ellers møter man ubehagelige konsekvenser.
I tidligere artikler (Reklamasjon del 1, 2, 3 og 4) har vi gått gjennom reglene for reklamasjonsfrister, og sett på hvordan en reklamasjon bør utformes. Men det å sende en reklamasjon og reise et krav er bare halve historien. De fleste båtfolk er jo ikke bare bruktbåkjøpere -- de er også bruktbåtselgere. Derfor snur vi oss nå rundt og spør: Hvordan bør man som selger svare på en reklamasjon?
Når neste båtsesong nærmer seg er det også en annen sesong som er i emning: Reklamasjonssesongen. Det slår ikke feil -- hvert år, en måned eller to etter at de fleste båter igjen er på sjøen og i bruk, mange av dem med nye eiere -- da begynner reklamasjonene å komme. Både reklamasjoner over mangler etter salg, og etter verkstedsoppdrag av alle slag.
Vi har tidligere skrevet om reklamasjonsfrister (se her, her og her) og kommer nå til noen spørsmål som går igjen i mange henvendelser vi får:
Mange båteiere ser nå mot slutten av «opplagstiden». Mens vinterstormen uler ser man frem til at det våres igjen og man får gjenopplivet dragningen mot sjøen og båtlivets herligheter.
Nå når det nærmer seg, er tiden inne for å få gjort forskjellige vedlikeholdsoppgaver. De som velger å bruke verksted til å ta båtpussen og gjøre annet arbeid, kommer tid om annen i den situasjon at det blir gjort mer eller andre ting enn det man hadde sett for seg. For rent tilleggsarbeid er det en smal adgang for verkstedet til å utvide sine oppgaver, men håndverkertjenesteloven § 9 setter som vilkår at «prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten».
Men noen ganger er spørsmålet ikke om verkstedet kan eller skal gjøre tilleggsarbeid -- derimot om de gjør ubestilt arbeid eller arbeid som faller helt utenfor oppdraget.