Risikoens overgang
Innledning
Begrepet «risikoens overgang» er Kjøpslovenes betegnelse på det tidspunkt, på hvilket all risiko for hva som skjer med tingen går over fra selger til kjøper. Som regel er dette overtakelsestidspunktet. Kjøpers overtakelse er dermed ikke bare en faktisk hendelse men også en omstendighet til hvilken det knytter seg flere konkrete rettsvirkninger.
Lovbestemmelsene
Bestemmelsene om risikoens overgang finnes i Kjøpsloven § 13 og i Forbrukerkjøpsloven § 14. Bestemmelsenes ordlyd er noe forskjellig men det rettslige innholdet er så godt som identisk. (Hva som er forbrukerkjøp er forklart her).
Kjøpsloven § 13:
(1) Risikoen går over på kjøperen når tingen er levert som avtalt eller i samsvar med §§ 6 eller 7.
(2) Blir tingen ikke hentet eller mottatt til rett tid, og beror dette på kjøperen eller forhold på hans side, går risikoen over på ham når tingen er stilt til hans rådighet og det inntrer kontraktbrudd fra hans side ved at han ikke overtar tingen.
(3) Skal kjøper hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når leveringstiden er inne og kjøperen er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet på leveringsstedet.
Forbrukerkjøpsloven § 14 første og annet ledd:
Risikoen går over på forbrukeren når tingen er levert i samsvar med § 7. Hvis leveringstiden er kommet og forbrukeren unnlater å overta en ting som er stilt til hans eller hennes rådighet, har forbrukeren likevel risikoen for tap eller skade som skyldes egenskaper ved tingen selv, for eksempel forråtnelse.
Skal forbrukeren hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når leveringstiden er inne og forbrukeren er kjent med at tingen er stilt til hans eller hennes rådighet på leveringsstedet.
Det sentrale meningsinnhold i reglene er at kjøperen får risikoen for tingen fra det tidspunkt levering faktisk har funnet sted, eller det tidspunkt på hvilket han hadde plikt til å avhente tingen – dvs. avtalt overtakelsestidspunkt. I vår «Kjøpekontrakt for Fritidsbåt» er dette omhandlet i siste punkt, men med en rett for kjøper til i fornødent fall å utsette med inntil en uke. Merk at i forbrukerkjøp hvor kjøper ikke henter til avtalt tid, er det selger som fortsatt har risikoen for alt hva som måtte skje med tingen unntatt hva som kommer av egenskaper ved tingen selv.
Selv båter fjernkjøpes og ved slikt kjøp – når ikke kjøperen henter selv – går risikoen over når selgeren har levert fra seg båten til den fraktfører som skal transportere den til kjøper. Dette gjelder – selvsagt – med mindre noe annet er avtalt. Skal selgeren selv transportere tingen til kjøpers sted, går ikke risikoen over før kjøperen får den fysiske rådighet over tingen. Møtes man på halvveien, går risikoen over på samme sted.
Betydning for mangler
Når risikoen har gått over på kjøper, vil alle og enhver feil eller mangel ved tingen som deretter måtte oppstå, være kjøpers egen sak. Dette gjelder uavhengig av om mangelen oppsto tre minutter, tre timer eller tre uker etter overtakelsen. Etter risikoens overgang er selgeren fri for risikoen for hva enn det kan oppstå av mangler.
Derimot har selgeren risikoen – ganske selvsagt – for mangler som allerede var oppstått ved risikoens overgang. Det er altså kun mangler hvis eksistens kan henføres til før overtakelsen som kan gjøres gjeldende overfor selgeren. Dette gjelder uavhengig av når mangelen oppdages. Og det er kjøper som har bevisbyrden for at mangel forelå ved leveringen. I forbrukerkjøp gjelder at mangel konstatert innen seks måneder etter overtakelsen, skal regnes for å ha eksistert før risikoens overgang, med mindre motsatt sannsynliggjøres eller dette er uforenlig med tingens eller mangelens art.
Det er også unntak for garantier – som nettopp tar sikte på at tingen skal være og forbli mangelfri i garantitiden. Tilsvarende gjelder for tilfeller der senere oppstått mangel skyldes kontraktsbrudd fra selgers side, men det er en meget upraktisk regel som sjelden får anvendelse i vanlige private kjøp.
Det er viktig å skille mellom mangel som eksisterte ved levering men ble oppdaget deretter, og en risiko som eksisterte ved levering men først slo ut i skade eller feil deretter. I det første tilfellet hefter selger, men i det siste kommer reglene om risikoens overgang til anvendelse til kjøpers ugunst.
Kjøpslovenes regel for mangelstilfellene kan virke hard. Og noen ganger slår den ut på slik måte at kjøper føler konsekvensene av reglene som urimelig og urettferdig. Reglene er imidlertid svært enkle å praktisere, og man skal som kjøper alltid huske på at ved bruktkjøp får man alltid med på kjøpet en betydelig større risiko enn hva man gjør ved kjøp av nye ting.
Betydning for hendelig skade
Det andre sentrale element ved risikoens overgang er at kjøper deretter har risikoen for tingens «hendelige undergang». I forholdet mellom selger og kjøper betyr «hendelig undergang» enhver skade eller forringelse, som ikke skyldes mangel selgeren svarer for eller noen forsømmelse på selgers side. Det kan være eksempelvis tyveri, hærverk, skader av vær og vind el.l. Regelen er ganske selvsagt og ligger til grunn for den like selvsagte handling de aller fleste båtkjøpere gjør, nemlig å tegne egen forsikring fra overtakelsesdatoen.
Men merk at selgers forsikring etter Forsikringsavtaleloven § 7-2 faktisk gjelder også til fordel for kjøper i minst fjorten dager etter risikoens overgang. Den forsømmelige eller uforsiktige kjøper får altså en «gratis» ryggdekning; også hvor selger (som vanlig er) sier opp sin forsikring fra overtakelsen. Les mer om lovens gunstige bestemmelse i denne artikkelen.
Unntak: Hevning
Når kjøpet heves, går risikoen for tingens hendelige undergang tilbake på selger forutsatt at kjøper har oppfylt sin plikt til å dra forsvarlig omsorg for tingen. Og selvsagt på den forutsetning at hevningskravet er berettiget. Dette følger av Kjøpsloven § 66 (1) (a), som sier at
(1) Kjøperen kan heve kjøpet eller kreve omlevering bare dersom han leverer tingen tilbake i vesentlig samme stand og mengde som han mottok den. Han taper likevel ikke retten til å heve eller kreve omlevering dersom (a) årsaken til at det er umulig å tilbakelevere tingen i vesentlig samme stand og mengde, er tingens egen beskaffenhet eller annet forhold som ikke beror på kjøperen
Det ligger i dette at f. eks. skade eller tap som skyldes handling begått av noen uten tilknytning til tingen eller til kjøperen, derunder naturkreftene, er på selgers risiko. Men hvis tapet har sammenheng med at kjøperen ikke har tatt tingen skikkelig i vare, beror undergangen på kjøpers forsømmelse og han får da selvsagt heller ikke heve.
Viktig å passe på
Det viktige – for begge parter i et kjøpsforhold – er å ha en klar og presis avtale om et nøyaktig tidspunkt for overtakelse. Det er i begge parters interesse at det ikke er tvil om hvilket tidspunkt det er som er det riktige. Konsekvensene av tvil kan være uoversiktlige og tilfeldige handlinger fra en eller begge parter kan skape nok tvil til at det får rettslige virkninger dersom det skulle komme til en konflikt der tidspunktet får betydning. Det er derfor anbefalelsesverdig å heller gjøre den ekstra innsats som ligger i å inngå endringsavtaler dersom det blir forandringer i overtakelsestidspunkt underveis. Og – minst like anbefalelsesverdig – å sørge for at det finnes en kvittering/erklæring om at overtakelse har funnet sted.