Båtjuss og båtliv

Det hender ofte at en båthandel først kommer i stand når en båtselger er så ivrig på å selge, at han er villig til å ta kjøperens båt i innbytte. Særlig i perioder hvor markedet går litt tregt, eller hvor det dreier seg om en litt ukurant båttype, kan innbytte «løse floken» og gjøre handelen til en realitet. Å gjøre en innbyttehandel er egentlig ikke komplisert rent avtaleteknisk. Men det reiser en god del spørsmål som det er viktig for partene å tenke gjennom, og å bli enige om. Her er noen utvalgte punkter:

• Innbytte er ikke en handel, men to overdragelser. Salget av «hovedbåten» og kjøpet av «innbyttebåten» er egne avtaler, som står på sine respektive egne ben. Selv om de henger nøye sammen, er det i realiteten to kjøp/salg-avtaler som inngås, med alle plikter og rettigheter for partene overfor hverandre forankret i hver sin avtale.

• Normalt vil kjøpekontrakten ved innbyttehandel si fint lite om innbyttebåten utover å identifisere den og å angi innbytteverdien. Her kan det være en fallgrube: Hvis ikke det kommer klart nok til uttrykk at (også) innbyttebåten leveres «som den er», risikerer kjøperen (avhender av innbyttebåten) å hefte med fullt kjøpsrettslig ansvar.

• Hovedbåten vil vanligvis være utfyllende beskrevet i annonse og kjøpekontrakt, mens det kanskje ikke finnes tilsvarende vedrørende innbyttebåten. Kjøperen risikerer da å hefte for mye av selger (av hovedbåtens) «forutsetninger». Også ved overdragelsen av innbyttebåten bør det påses at det eksisterer et opplysningsunderlag som kan dokumenteres.

• Noen ganger blir innbytteavtale inngått uten at selger har fått undersøkt innbyttebåten. Her vil kjøper leve farlig. Kjøp usett gir som regel større rett enn når det er foretatt en forundersøkelse. Som kjent vil forhold som er eller burde være oppdaget ved forundersøkelse, ikke være mangel.

• Motsatt kan det bli et problem ved videresalg, at selger ikke kjenner innbyttebåtens spesifikasjoner, egenskaper og historikk godt nok. Dermed er det lett for å trå feil ved videresalget og gi feil opplysninger eller for lite opplysninger, eller for å gi kjøperen uberettigete forventninger til innbyttebåten. Grensen for hva man som selger «måtte vite» kan bli vanskelig å trekke i slike tilfeller.  

• Dersom kjøper reklamerer på feil ved hovedbåten, risikerer han å bli møtt med «motreklamasjon» fra selger. Selgeren vil i slikt fall svært ofte finne «uforutsette feil» ved innbyttebåten, som han vil kreve kompensasjon for. Byttehandler mellom private kan bl.a. av denne grunn være rimelige kandidater til å sette begrensninger på reklamasjonsretten. Men husk at utarbeidelse av slike avtalevilkår er juridisk fagarbeid -- amatørverk bør man styre unna.

• Kjøpsrettslige krav og motkrav kan skape uoversiktlighet og komplikasjoner f.eks. der prisavslag skal beregnes. Hvis verdien av innbyttebåten kan ha vært en annen enn avtalen fastsetter, kan det bli spørsmål om hvilken verdi det skal bygges på. Svaret er som regel avtalt innbytteverdi, men dette er ikke ufravikelig. Også dette inviterer til tilpasning av avtalevilkårene, i alle fall der det handles båter for større verdier.

• Hvis kjøpet av hovedbåten heves, kan kjøperen normalt ikke kreve å få innbyttebåten tilbake, og selgeren kan normalt heller ikke kreve at han skal ta den tilbake. I stedet gjelder den innbytteverdi som følger av avtalen. Heves kjøpet av hovedbåten og innbyttebåten er solgt for langt under innbytteverdien, blir hevning derfor et ekstra tungt tap for selger. Også her kan tilpassete avtalevilkår være fornuftig.

• Viktigst ved innbyttehandel er at avtalevilkår for begge handler dokumenteres, gjerne med to «sammenhengende» kjøpekontrakter med identiske salgsvilkår. For kjøper er det også viktig å få nedfelt i avtalen både de opplysninger som er gitt om innbyttebåten, og ikke minst at selger er oppfordret til undersøkelse av den før endelig avtale inngås.

• Ved innbytte når  hovedbåten selges via båtmegler, blir det forskjeller mellom partenes rettigheter. Kjøpet av hovedbåten blir nemlig et forbrukerkjøp, som forbrukerkjøpsloven gjelder for. Overdragelsen av innbyttebåten blir derimot et ordinært kjøp som følger kjøpslovens regler, som er noe «snillere» for selger. En smart kjøper passer på at det ikke «ved et uhell» blir avtalt at overdragelsen av innbyttebåten skal følge forbrukerkjøpslovens regler.

• Ved innbytte til forhandler kan det være fornuftig å begrense reklamasjonsretten på innbyttebåten mest mulig. Dersom forhandleren forsvinner, vil nemlig neste eier av båten kunne reise direktekrav mot tidligere eier. Men bare i den utstrekning forhandleren kunne ha reist krav. Dvs. at hvis forhandleren ikke hadde reklamasjonsrett, så vil heller ikke neste eier av båten ha noen reklamasjonsrett.

Å kjøpe og selge båt er ikke alltid en «frøkensport», særlig ikke når verdiene blir store. Det fornuftigste man kan gjøre er å søke råd i tide, slik at man ikke ender opp med å inngå avtale på vilkår man ikke skjønner rekkevidden av eller makter å overskue konsekvensene av.

Husk at for alle spørsmål og uklarheter omkring innbytteavtaler (og rene bytteavtaler) har alle KNBF-medlemmer en times gratis kvalitetssikret juridisk rådgivning fra Båtadvokaten. Vi hjelper selvsagt alle andre også -- det er vi som er landets kompetansesenter på båtjuss.

(En forkortet versjon av denne artikkelen er tidligere publisert i Båtens Verden).