Båtjuss og båtliv

Det kom som et sjokk denne uken at prestisje-produsenten Nord West & Najad begjærte oppbud og ble tatt under konkursbehandling. Nord West har bygget seg opp fra en forsiktig start med modeller kjøpt fra Norge til å bli en av Europas mest anerkjente leverandør av solide kvalitetsbåter. I skarp konkurranse med de engelske produsentene har Nord West 420 blitt valgt til årets båt ikke bare en gang men to år på rad. Alt burde ligge til rette for en lys fremtid --- men det endte altså med konkurs. Så hvordan kunne dette gå galt?

Det er sagt i media at det var en akutt situasjon som ledet til at konkurs var uunngåelig, og det er Nord Wests bank som får "skylden" for at konkurs ble resultatet. Nord West skal ha kommet i en likviditetskrise i løpet av kort tid.

Det er nok det akutte i situasjonen som har kommet i det siste. Selve grunnlaget for at det ble slik, må ha kommet over lengre tid og er nok også noe som bedriftsledelsen har arbeidet med å forholde seg til over en lengre periode. Det som skjer i en slik utvikling er at det gradvis blir vanskeligere og vanskeligere og til slutt "seiler man utfor stupet" og vanskelighetene blir større enn man har muligheter for å håndtere.

I Nord West sitt tilfelle har likviditeten blitt negativt påvirket av at de har tatt båter innbytte. Dette er smart mht å holde oppe prisene på nye og brukte båter av eget merke, men det må ha bundet svært mye kapital. Den delbetaling kunden gjør med innbyttebåt, må Nord West finansiere annetsteds inntil innbyttebåten blir solgt. Man blir også avhengig av å få til to salg for å selge en ny båt -- dvs. dobbelt arbeid og innsats for i utgangspunktet ett salg.

Det må også  i beste fall ha vært usikkerhet mht verdien av Nord Wests eiendeler. For hvis verdien av eiendelene --- varelager, råvarer, utstyr, kontrakter i arbeid --- var større enn gjelden, ville Nord West ha vært "suffisient" og dermed ikke konkurskandidat. Etter alt å dømme er det gjort en "realisasjonstest" som har falt dårlig ut --- altså at man har foretatt en kritisk vurdering av hva realisasjon som "going concern" eller som ren slakteverdi ville gi. Resultatet av denne testen må logisk sett ha vært at insuffisiens foreligger --- altså at gjelden var større enn hva man kunne vente å få for eiendelene innen rimelig tid. Det er altså ikke bare likviditeten som har vært problematisk.

Det er ikke uten grunn at dette har skjedd. Det er en helt naturlig utvikling når tidene blir trange og kundene begynner å frykte for hvorvidt de vil få en båt for pengene sine eller ikke. Jeg har sett på en del av disse problemstillingene i denne artikkelen og i denne og i en del flere.

Utgangspunktet for problemet er at Nord West ikke hadde kontanter nok til å bygge ferdig en båt, for deretter å få betalt for den. Derfor behøvdes delbetalinger og/eller forskudd fra kjøperen. Når kjøperen ikke stoler på Nord Wests evne til å fullføre kontrakten, er det naturlig at kjøperen krever bankgaranti for at han får pengene tilbake hvis Nord West ikke klarer å fullføre. Dette er ingen mistillit men sunn skepsis, og kunden må selvsagt "kredittvurdere" om han vil gi produsenten et usikret lån frem til levering, Men det blir naturligvis mye verre når Nord Wests bank inntar den samme skeptiske holdning --- for da blir det ingen garantier --- og da blir det ikke bygget noen båter heller.

Motsatt er det også et hensyn at kunden kan forsvinne underveis. Uten kundens penger kan et bygg fort bli en stygg kostnad. Da sitter båtbyggeren med en usolgt båt og potensielt en god del gjeld tatt opp for å bygge båten. Og med dårlige utsikter til å få den solgt, særlig i Nord Wests markedssegment, er risikoen høy.

Historien som har utfoldet seg med Nord West er ganske universell. Den er ikke bransjespesifikk, og både forløpet og konsekvensene er velkjente for alle som er involvert i liknende virksomhet. Det ser ut til å være et problem i båtbransjen at den er mye mer følsom for mindre svingninger enn hva f eks byggebransjen er. Kanskje har det sammenheng med at kjøpergruppen i betydelig utstrekning er lettskremt, uten erfaring med forretningsmessig risikotakning.

Samtidig har båtbransjen langt å gå før den har utviklet de samme metodikker og instrumenter som sammenliknbare bransjer har til rådighet. Dette er åpenbart hemmende for overlevelsesmulighetene når det kniper. Det er nok en ting eller to båtbransjen kunne lære av byggebransjen mht garanti og finansiering og risikostyring.

Man får håpe at Nord West kommer fort på beina igjen. Det ville være dumt om varelageret her fikk bidra til det økende antallet inkassobåter i Europa; for før eller siden vil jo mengde og prisnivå få betydning for det ordinære bruktmarkedet. Dette markedet tåler ikke mer enn en viss andel av underprisete båter før det hele faller sammen. Og med det, faller nybåtmarkedet sammen --- for ingen kjøper nybåt hvis man får omtrent ingenting igjen for gamlebåten. Eller hvis sammenliknbar bruktbåt blir tilstrekkelig mye billigere.

I et videre perspektiv er kjøpergruppens kollektive tiltro til både fremtiden og produsentene avgjørende for hvordan utviklingen videre blir. Det er skummelt med alle konkursene som har vært de siste årene, og utviklingen i EUs finansmarked derunder Hellas gjør ingenting bedre. Man får håpe at båtfolket over hele Europa holder fast ved håpet og fortsetter å kjøpe båter --- her som i mange andre sammenhenger er det sluttbrukeren som styrer markedet.

Og som alltid --- hvis du er usikker på noe omkring båtkjøp, både ny og brukt, er det all grunn til å sikre seg mot overraskelser. Vi har sett det meste og lærer noe nytt hver dag --- og kan helt sikkert bidra med noe nyttig også i ditt kjøp. Husk at KNBF-medlemmer har en times gratis rådgivning.