Hevning
Når mangelen med båten utgjør et vesentlig kontraktsbrudd, og kjøperen derfor har skjellig grunn til å se seg løst fra avtalen, kan han kreve hevning, som er en omgjøring av kjøpet. Begge parter skal da levere tilbake det de har mottatt, og kjøperen må svare et vederlag for den bruksfordel han har hatt av båten. Selgeren må på sin side betale renter av kjøpesummen fra den dag han mottok pengene (renten varierer, for tiden (november 2020) er renten 8,0 % p.a.). Dersom kjøperen ikke kan levere tilbake båten i vesentlig samme stand som den var ved leveringen, kan han tape kravet på hevning. Dette gjelder ikke når denne hindringen skyldes båten, undersøkelser for å finne om båten er mangelfull, eller annet forhold som ikke beror på kjøperen; derunder tilfeldig undergang/beskadigelse etter at hevning er erklært. «Tilfeldig» betyr at selger har risikoen for skade som ikke kjøper kan holdes ansvarlig for på grunnlag av forsømmelse mht. ivaretakelsen av båten.
Krav om hevning er gjerne en siste utvei etter at kjøperen har forsøkt å få selgeren til å utbedre mangler. For at hevning skal bli aktuelt, må mangelen være betydelig, og den må representere et vesentlig brudd på avtalen mellom kjøper og selger. Kjøper må ha god grunn til å kreve seg løst fra avtalen. Hvis mangelen medfører at båten ikke kan brukes, vil hevning ofte være aktuelt, men neppe dersom båten kan benyttes med mangelen eller dersom reparasjon kan skje innenfor en forstandig økonomisk ramme. Forhold som havarert motor og større strukturelle skader vil som regel være hevningsgrunner som er gode nok. Derimot ikke nødvendigvis mindre skader på motor eller gir eller skrog.
Høyesterett har formulert spørsmålet om det foreligger hevningsgrunn omtrent slik: Er det mulig å avbøte de økonomiske konsekvenser av kontraktsbruddet med et prisavslag? I så fall skal man normalt ikke ha hevning. Hevning er således i hovedsak reservert for de mest alvorlige mangler og avgjørelsen av om vilkåret er oppfylt er utpreget individuell.
Det har vært hevdet at manglende eller feil CE-merking derunder manglende eller feil dokumentasjon for samsvar, vil være hevningsgrunn fordi bruk eller salg av båten da skal være ulovlig etter Fritidsbåtforskriftens bestemmelser. Dette stemmer nok ikke, i alle fall hvis ikke selger har garantert at båten (ved kjøpstidspunktet) fysisk og rettslig er i samsvar. Det er viktig å se her at en privat selger vanskelig kan vite om båten er i fysisk samsvar eller for den del om CE-merkingen er «ekte» eller om den er riktig. Derfor vil en ren opplysning om at «båten er CE-merket» vanskelig kunne tolkes som noe annet enn at det finnes et CE-skilt og en samsvarserklæring, og ikke at innholdet i erklæringen stemmer.
CE-samsvar skal foreligge ved levering av båten til første eier. Deretter gjelder i realiteten ingen offentligrettslige tilstandskrav. Ingen kan kreve at en fem år gammel båt skal være i samsvar eller at samsvarserklæring skal forefinnes. Etter ti år opphører endog produsentens arkivplikt for samsvarserklæringer. Les mer om dette spørsmålet i denne artikkelen.
Erstatning
Det såkalte kontrollansvar er lovens hovedregel. I dette ligger at selger svarer for økonomisk tap forårsaket av mangel, forutsatt at mangelen ligger innenfor hva selgeren i prinsipp kunne kontrollere eller avverge eller unngå eller overvinne følgene av. Det selgeren kan påberope som grunnlag for ansvarsfrihet, er dermed ganske begrenset, men ansvarsfrihet kan tenkes å bli resultatet særlig for skjulte feil. Andre typer mangler f. eks. opplysningssvikt, vil alltid være innenfor hva selger kunne påvirke/ha kontroll over. Han kan jo f. eks. selv velge om han gir riktige opplysninger eller ikke eller sikre seg at de opplysninger han gir er riktige.
Det er viktig å merke seg at selv om selger er i fullt ut aktsom god tro om en opplysning, og den viser seg å være feil, er han i ansvar. Han kunne jo ha latt være å gi opplysningen. Under kontrollansvaret spørres det for øvrig ikke etter om selger har utvist skyld eller kan klandres for feilen. Og det er omvendt bevisbyrde, slik at det er selger som må bevise at mangelen skyldes noe utenfor hans kontroll.
Det mer tradisjonelle og universelle skyldansvaret gir kjøperen anledning til å kreve erstatning for alle sine tap, også de såkalte indirekte tap, som f. eks. avsavnstap. Hovedvilkåret for å bli tilkjent erstatning på grunnlag av skyldansvaret er at selgeren har forårsaket mangelen eller tapet ved feil eller forsømmelse. Selgeren må da kunne bebreides for at der hefter en mangel ved båten, f. eks. fordi han selv uaktsomt har unnlatt å gi viktige opplysninger, eller fordi han uaktsomt har gitt opplysninger som ikke er riktige. Selgeren kan også bli ansvarlig for mangler eller feil som er oppstått etter avtaleinngåelsen men før leveringen, f. eks. mangler oppstått under hans egen bruk av båten. Det sentrale er at selgeren enten har gjort noe han ikke burde ha gjort, eller han har latt være å gjøre noe han burde ha gjort.
Tilsikringsansvaret er et garantiansvar og det er uavhengig av utvist skyld. Denne ansvarsformen gjelder når båten allerede da avtalen ble inngått, manglet egenskaper som må anses «tilsikret» av selgeren. Med ordet «tilsikret» mener loven at selgeren uttrykkelig eller innforstått har garantert at båten har en bestemt egenskap, f. eks. at den er av en bestemt årsmodell eller at motoren har en bestemt ytelse eller at den er «nyoverhalt» el.l. spesifikke egenskaper som er særlig viktige. Forhold som motorenes gangtid kan noen ganger falle inn under dette, og især opplysninger om overhaling, utskiftete større komponenter (drev, turbo o.l.) eller mer generelle egenskaper som at båten har vært vedlikeholdt/fått all service på verksted.
Selgeren kan bli ansvarlig etter tilsikringsregelen også når han har unnlatt å ta forbehold hvor kjøperen har særlige forventninger til båtens tilstand o.l., som selgeren vet ikke holder stikk. For at selgeren skal bli ansvarlig for dette, må det vanligvis gjelde helt sentrale egenskaper ved båten og dens driftsfunksjon. Vi vil normalt anta at sjødyktighet, fungerende motor, gir, lanterner og sikkerhetsutstyr kan anses som tilsikrete egenskaper når selgeren ikke har angitt noe annet. Sikkerhetskravene i småbåtloven tilsier også dette. Men dette standpunkt er ikke sikkert.
Beregning av erstatning
Når erstatning skal beregnes skal kjøperens økonomiske tap som følge av mangelen gjøres opp fullt ut. «Økonomisk tap» kan likestilles med «penger ut av kjøpers lommebok». Tapet består som regel i f. eks. kostnader til reparasjon og utbedring. Formålet med erstatningen er at kjøperen skal holdes skadesløs for de økonomiske konsekvenser av mangelen, det vil si at han økonomisk skal stilles som om båten var fri for mangelen og helt i samsvar med avtalen. I tilsikringstilfelle og under skyldansvaret kan bl. a. avsavnstap ved at man på grunn av mangelen eller reparasjoner ikke får bruke båten en fin sommersesong, kreves dekket i tillegg til selve reparasjonskostnaden. Dette forutsetter at man leier annen båt -- det er denne kostnaden som kan dekkes -- ikke-bruk av egen båt gir nemlig ikke et økonomisk tap.
I andre tilfeller - altså der selgeren ikke holdes for å ha garantert en bestemt egenskap ved båten og ikke har vært uaktsom - er ansvaret avgrenset mot indirekte tap. Det betyr at enkelte tapsposter faller på kjøperen. Det er en del av dagliglivets risiko men det er også rettferdig, når selgeren ikke er noe å bebreide for at mangelen eksisterer.
Når mangelen har ført til et verdiminus, typisk ved havariskader som selgeren ikke har opplyst om, kan hende også for «kjøpelyte» som f. eks. plastpest, kan kjøperen ha krav på å få erstattet differansen mellom båtens verdi med skaden og båtens verdi uten skaden. Hvis kjøpesummen og verdien er den samme, skal erstatningen for denne postens vedkommende prinsipielt tilsvare et prisavslag. Men hvis markedsverdien av båttypen stiger, kan man kreve mer. I «gullårene» 2006-07 var dette ikke upraktisk for en del båttypers vedkommende, mens det i tiden deretter mest har gått motsatt vei som følge av finanskrisen i 2008-09 og etterdønningene etter den. Hvordan det blir etter «jubelåret» 2020 gjenstår å se.