Det hender dessverre i blant at et båtkjøp blir hevet. Kjøper leverer da båten tilbake, og får kjøpesummen refundert. Hevning er en dramatisk sanksjon, og det er lett for at det blir ekstra sterk uenighet når hevning er tema. Da går det også gjerne en del tid før tilbakeføring skjer. Dette utløser en del plikter for kjøper, som vi skal se på her.
Hevning er utelukket hvis kjøper ikke kan levere tingen tilbake til selger «i samme stand og mengde» som den var ved overtakelsen. Unntatt fra dette er selvsagt mangelen selv og båtens egne egenskaper for øvrig. I tillegg er andre forhold som ikke beror på kjøperen også unntatt. Det betyr i praksis at etter hevning står båten for selgers risiko, og dens «hendelige undergang» svarer kjøperen da ikke for.
I tråd med dette pålegger kjøpsloven konkrete omsorgsplikter. Kjøper skal «dra slik omsorg for den som er rimelig etter tilhøva» Dette betyr at båten må oppbevares på forsvarlig måte, den må holdes sedvanlig forsikret, og kjøper må føre normalt tilsyn med den. Påse at f.eks.vinterkonservering utføres, at varme er på gjennom vinteren og ta det i vare vis det blir skader i storm el.l. Disse omsorgspliktene er for selgers regning – dvs. at kostnadene ved omsorgen skal kjøper ha refundert når hevning blir gjennomført. Men det er begrenset til forsvarlige kostnader – det er en balanse i dette, kjøper kan ikke påføre selger ugrunnete eller uvanlig høye kostnader.
Å bli sittende med et omsorgsansvar over tid kan være tyngende og loven tilbyr derfor kjøperen flere alternative måter omsorgen kan utøves på. Den kan hende mest praktiske løsning loven gir adgang til, er å overlate oppbevaringen til en tredje part, normalt et verksted som kan ha båten i opplag. Forutsatt at denne tredje parten er et forsvarlig valg, vil kjøper da være fri for sitt ansvar så snart båten er levert til oppbevaring. Alt som deretter skjer blir et forhold mellom selger og den tredje parten. Også her er det «forsvarlige kostnader» som kan kreves dekket – ellers ville kjøperen ha en fin mulighet for «søt hevn» i form av skyhøye opplagskostnader.
Et annet alternativ er salg av båten. Det kan kjøper iverksette ihht. omsorgsbestemmelsene hvis omsorgskostnadene blir urimelig høye. Det kan lett tenkes, fordi hevning forutsetter at det foreligger en vesentlig mangel. Båtens verdi vil da kunne være lav, og verdien kan fort bli ukomfortabelt lav sett i forhold til kostnadene med oppbevaringen. Særlig hvis det er tvil om selgers evne til å betale, kan salg bli et alternativ. Selger risikerer i en slik situasjon å bli avkrevd et potensielt stort pengebeløp, uten å få båten tilbake. Endelig kan kjøper «rå over båten» på annen «forsvarlig måte», dersom det er umulig å selge den eller det er klart at hva båten kan tenkes solgt for ikke vil dekke salgskostnadene. Det er normalt ikke gode markedsutsikter for en båt som lider av en vesentlig mangel. Den typiske måten i ekstrem-tilfellene er derfor i så fall destruksjon/gjenvinning eller «gis bort mot henting». I en sak vi hadde for noen år tilbake ble det godtatt at en treskøyte med råteskader ble destruert av kjøpers forsikringsselskap. Kjøper ble ikke pålagt ansvar for destruksjonen og fikk dermed medhold i hevning selv om båten ikke kunne leveres tilbake.
Er man part i en handel der hevning er aktuelt, er det viktig å ha i bakhodet at omsorgspliktene vil tre inn, og likeledes kostnadsansvaret for omsorgen, og endelig at etter som tiden går kan det begge veier bli en tung byrde. Når du møter utfordringer med slike spørsmål, er Norges kompetansesenter på båtjuss bare noen tastetrykk unna –kontakt Båtadvokaten på post@baatadvokaten.no. KNBF-medlemmer får som alltid en hel times fullverdig gratis advokatbistand for alle spørsmål omkring kjøp og salg.
