Ingen "undersøkelsesplikt" for kjøper
Ved de omfattende endringene i forbrukerkjøpsloven som trådte i kraft 01.01.2024, ble kjøpers stilling radikalt forbedret i forbrukerkjøp. Dette gjelder kjøp fra forhandler, også av brukte ting, eller kjøp via båtmegler. En av de fundamentale enderingene er at det som har vært kalt "kjøpers undersøkelsesplikt" nå er tatt helt ut av loven.
Før endringene kunne forbrukerkjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe vedkommende «kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet». Dette har vært et overordnet kontraktsrettslig prinsipp som gjenfinnes i øvrig kontraktsrettslig lovgivning, også på forbrukerområdet. Eksempelvis er regelen fortsatt slik i avhendingslova, som gjelder forbrukerkjøp av fast eiendom. Og i kjøpsloven, som gjelder for handel med løsøre direkte mellom private, er regelen i praksis også den samme men formulert noe mer til selgers fordel. Les gjerne vår artikkel «Myten om kjøpers undersøkelsesplikt» om hvordan reglene i kjøpsloven fungerer.
Den tidligere regelen innebar at det kjøper hadde kunnskap om eller som han i rettslig forstand ikke kunne unngå å kjenne til, ikke ga grunnlag for mangelsinnsigelser. Dette dekket også kjøpers forundersøkelse, på den måte at alt som kjøper ut fra sin besiktigelse osv. måtte kjenne til om tingen og dens egenskaper, var utenfor hva som kunne begrunne et mangelskrav. Regelen var svært praktisk og ofte påberopt, og førte ikke sjelden til at en kjøper måtte oppgi krav.
En konsekvens av den nå gjeldende lovregelen er at hva kjøper ser, forstår, eller i alminnelighet vet om tingen, blir uten betydning for spørsmålet om det foreligger mangel. Det blir dermed i prinsipp mulig å kjøpe en båt hvor det kan observeres en negativ tilstand med kjente logiske underliggende følger, uten at denne observasjonen sperrer av for et krav om at forholdet skal utgjøre mangel.
En virkning av lovendringen er at man vil unngå bevistvil omkring spørsmålene den tidligere bestemmelsen regulerte. Både om hva kjøper faktisk undersøkte og om hva han måtte ha tilegnet seg av kunnskap ved foretatt forundersøkelse. Det er ikke umulig at det kan dempe tvistepotensialet en del i forbrukerkjøp, men det er ingen automatikk i det.
Den eneste måte kjøpers forkunnskap kan få betydning for mangelsbedømmelse, blir nå et spørsmål om forkunnskapen innvirker på hva kjøperen «med rimelighet kunne forvente ved kjøp av en slik ting». Det skal likevel noe til før forkunnskapen får betydning som før, bl.a. fordi mangelsbedømmelsen etter det som blir den nye «hovedregelen» skjer som en objektiv vurdering uten hensyn til kjøperens subjektive forhold.
For selgersiden vil også denne lovendringen bety at det skal mer til før man er «beskyttet» mot mangelsrisikoen ved brukthandel. I praksis må man i tilfelle benytte lovens åpning for å ta konkrete forbehold om enkelte sider ved tingen eller dens egenskaper. Det betyr at man må være påpasselig med å få kjøperen til å signere en særskilt avtale eller erklæring som gjelder disse forhold, senest ved inngåelse av kjøpsavtale. Les mer om dette i vår artikkel om som den er-kjøp, som ikke lenger er tillatt i forbrukerkjøp.
Har du fått problemer med et forbrukerkjøp eller annen båthandel? Husk at Norgeskompetansesenter på båtjuss er bare noen tastetrykk unna -- kontakt oss via e-post post@baatadvokaten.no for å få kyndig hjelp. For KNBF-medlemmer er den første timen gratis og resten til rabatterte priser.