Båtjuss og båtliv

Forbrukerkjøpsloven regulerer forholdet mellom forbrukerkjøper og yrkesselger. Loven sikter på å sikre forbrukerrettigheter i avtaleforhold der selgersiden oppfattes som den sterke part. Fra 01.01.2024 trer det i kraft betydelige endringer i loven. Selgeransvaret skjerpes i betydelig grad, og forbrukerkjøpers rettigheter gjøres mer tydelig og spesifikke. Forbrukerkjøp er høyaktuelt for båtfolket. Det omfatter alt fra kjøp av båtutstyr, tilbehør, elektronikk, påhengere og nye båter, til båter kjøpt fra privatpersoner via båtmegler eller «salg for kunde». I en kort artikkelserie fremover skal vi gå gjennom og forklare endringene, for å bidra til forståelsen av nyvinningene blant båtfolket.

Historikken

Særregler om forbrukerkjøp har vi hatt i norsk rett siden 1974 -- i nesten et halvt hundreår. Ved det som den gang ble kalt «kjøpslov-novellen av 1974» ble det innført særlige regler som gjaldt i forbrukerkjøp med yrkesselger. De særlige reglene om forbrukerkjøp ble også gjort ufravikelige. Dermed ble det ulovlig, eller mer presist uten rettsvirkning, å avtale noe mindre fordelaktig for kjøper enn det loven bestemte. Definisjonen av forbrukerkjøp var den samme som den er nå -- kjøpsavtaler hvor selgeren eller dennes representant opptrer i næring, mens kjøperen handler hovedsaklig til privat bruk utenfor næring.

Andre viktige elementer av 1974-reglene var lovfesting av opplysningsansvar i forbrukerkjøp. Ansvaret gjaldt for både avgitte opplysninger i det enkelte tilfellet, og for opplysninger som fremkom i markedsføring og på emballasje o.l. Den samme regelen ble videreført for alle kjøp da kjøpsloven av 1988 ble vedtatt, og finnes også i forbrukerkjøpsloven. Andre lover fra samme tidsperiode som sikret forbrukerrettigheter, og som fortsatt finnes i nyere versjoner, er angrefristloven fra 1972 og kredittkjøpsloven fra 1985.

Endelig ble det med 1974-reglene innført særregler som lovfestet kriteriene for når det kunne foreligge mangel i forbrukerkjøp på «som den er»-vilkår. Det ble da lovfestet at mangel ville foreligge når det ble gitt uriktige opplysninger eller når det ble holdt tilbake vesentlige opplysninger, og når tingen avvek vesentlig fra hva en kjøper med rimelighet kunne forvente ut fra kjøpesummen og forholdene ellers. Disse reglene ble videreført identisk i kjøpsloven av 1988 og gjelder fortsatt for alle private kjøp. Tilsvarende men noe strengere regler har til nå vært gjeldende også i forbrukerkjøpsloven.

Forbrukerkjøpsloven

Forbrukerkjøpsloven ble vedtatt i 2002 og innførte et regelverk som er bestemt i EUs forbrukerrettighetsdirektiv av 1999. Loven videreførte det som allerede gjaldt fra før mht. mangelsbedømmelse mv. i litt skjerpet form, og spesifiserte i tillegg en rekke regler til forbrukerkjøpers fordel. Strenge regler om avhjelp, rett til hevning når mangelen er større enn «uvesentlig» og lovfestet rett til avbestilling er eksempler på nyvinningene den gang. Dertil, ganske viktig: En særlig regel om at mangel som viser seg innen seks måneder fra kjøpet, skal anses å ha foreligget ved kjøpet, om ikke selger sannsynliggjør noe annet.

Det har vært betydelige uenigheter og uklarheter om forståelsen av en del bestemmelser i loven. Som et eksempel nevnes at avveiningen av om selger skulle ha rett til å kreve å få reparere, når kjøper krevde omlevering (ny ting), gikk like til høyesterett -- en sak om et par støvletter og en reparasjonskostnad på 65 kroner.

Nytt EU-direktiv

Med vedtakelsen av nytt EU-direktiv om forbrukerrettigheter i 2019, oppsto det behov for en omfattende tilpasning av forbrukerkjøpsloven. Dette fulgte av at direktivet krever «totalharmonisering», dvs. at lovgivning i hver medlemsstat må svare til direktivet uten lokale tilpasninger. Ei heller kunne det innføres bedre regler for kjøper enn direktivet fastsetter, utover det som på enkelte områder var tillatt. På bakgrunn av dette innføres det altså nå nye regler i forbrukerkjøpsloven, der noe av det viktigste blir følgende:

-- «Som den er»-vilkår er ikke lenger tillatt -- selger kan ikke lenger fraskrive seg risikoen for skjulte feil

-- Kjøpers forundersøkelse og forkunnskap har ikke lenger direkte betydning for mangelsbedømmelsen

- Selgers rett til avhjelp er innskrenket til ett rettingsforsøk -- pr ting, ikke pr. mangel

-- Det innføres objektive tilstandskrav som skal gjelde, med særskilte krav til avtale om avvik

-- Nå skal mangel som viser seg innen to år etter kjøpet, regnes for å ha eksistert ved levering

-- Selger får nå også et særskilt ansvar for medfølgende digitale ytelser, dvs. apper osv. som tingen bruker

-- Det blir lettere å heve kjøp og reglene om tilbakelevering er gjort enklere for forbrukerkjøperen

Samlet sett innebærer dette en betydelig styrking av forbrukerkjøpers rettigheter, og en tilsvarende skjerpelse av ansvaret for selgersiden.

Førsteinntrykket

Et gjennomgående inntrykk av utformingen av lovteksten er at regler til forbrukerkjøpers fordel er klart, spesifikt og strengt formulert. Tidvis betydelig strengere enn nødvendig. Motsatt er regler som kommer selgersiden i møte preget av skjønnsmessige kriterier og ulne vilkår, noe som gjør det lite forutsigbart for selgersiden hvorvidt de kan gjøre gjeldende en innsigelse eller rett eller om de kan regne med å vinne frem. Lovgivningen bærer et klart preg av å prioritere kjøpersiden og etterlater tidvis et inntrykk av at både EU-byråkratene, Justisdepartementet og politikerne har et syn på forbrukerkjøperen som et umælende kre som ikke kan passe på seg selv.

Artikkelserie

I kommende artikler både før og etter ikrafttredelsen skal vi se nærmere på de enkelte lovendringene og gi vårt syn på forståelsen og anvendelsen av de nye reglene. Det blir en spennende «reise», så pass på å komme tilbake jevnlig for å få med deg nytt innhold!

Og husk at når du kommer i behov for juridisk rådgivning som gjelder kjøp relatert til båt, står Båtadvokatens team av skarpskodde advokater alltid klar til å hjelpe.