Båtjuss og båtliv

Kjøpte båt for 150 000 -- kranglet for 370 000

En uheldig båtkjøper vest i landet er eier av verdens dyreste Ryds 18 DC. Som følge av høy kranglevilje pådro han seg sakskostnader på kr 370 000 i saksanlegg om feil som ble rettet av selger. Dermed kostet den lille båten ham intet mindre enn kr 520 000. Saken ble avgjort av Hordaland tingrett tidligere i år. Båtadvokaten bisto selgeren av båten, som vant saken fullt ut. Her er historien -- som er interessant på flere plan:

Båten

Båten var en Ryds 18 DC 2008-modell med MerCruiser 150 hk motor, som ble solgt for kr 150 000. Handelen fant sted mens båten var i vinteropplag. Før vinteropplaget fungerte båten normalt, ifølge selgeren. Da kjøperen tok båten i bruk, fikk han ganske fort problemer. Det viste seg å være rustet hull i eksoskrøken, på et skjult sted innenfor isolasjonen rundt den. Dette ordnet kjøperen selv, og samtidig gikk han over motorrommet og gjorde diverse forbedringer bl.a. med oppheng av elektriske komponenter. Når båten deretter skulle tas i bruk, kom det feilmeldinger i SmartCraft-displayet og motoren gikk i nødmodus. Lang tids feilsøking på verksted ga lite resultat.

Hva var feil?

Kjøperen ville allerede her heve kjøpet, noe hans advokat gjorde sterkt gjeldende overfor selgeren av båten. Det viste seg umulig å få forståelse for selgers synspunkter. Til alt hell dekket selgers motorskadeforsikring videre feilsøking og feilretting og etter videre arbeider og bytte av bl.a. ledningsnett fant verkstedet feilen. Det viste seg at kontaktene på to sensorer på motoren var byttet om. Kontaktene var like og i nærheten av hverandre og derfor lett å sette på feil plass. På grunn av feilkoblingen trodde hjernen i motoren at kjølevannstemperaturen var for høy. Derfor gikk motoren i nødmodus.

Saksanlegg for tingretten

På dette tidspunkt hadde imidlertid kjøperen allerede reist sak for tingretten og saksanlegget ble opprettholdt selv om feilen ble rettet og kjøper hadde samtykket til det. På tross av at båten var i orden fortsatte dermed saken, like frem til rettsmøte i tingretten. En av grunnene var en skade på lokk til oljekjøler, som kom frem etter at kjøper igjen tok båten i bruk. Denne ble rettet for selgers kostnad, ut fra en kostnad/nytte-betraktning. Reparasjonskostnaden var åpenbart lavere enn kostnaden til å la to advokater krangle om den. Selv ikke foretatt reparasjon av oljekjøleren var nok til å avslutte saken. Heller ikke et tilbud om et prisavslag i tillegg, for å kompensere brukshinderet i den tid reparasjonene tok. Med båten i fullgod stand og påklagete feil fagmessig reparert, krevde kjøperen fremdeles å få heve kjøpet.

Tingrettens avgjørelse

Det gikk ikke så bra for kjøperen i tingretten. Etter kjøpsloven er retting til hinder for både prisavslag og hevning. Tingretten var enig med selgeren i at dette gjelder også om det går lang tid med retting, i alle fall så lenge kjøperen samtykker til rettingen. Men ikke bare det -- tingretten kom også til at de påklagete forhold uansett ikke utgjorde kjøpsrettslige mangler. Feilkoblingen fordi det ikke kunne ses sannsynliggjort at den skjedde i selgers eiertid, og de andre forholdene fordi de ikke satte båten i "vesentlig dårligere stand" enn en kjøper måte forvente. Selgeren ble dermed frifunnet for alle krav.

Sakskostnadene

Kjøperens kostnader med å føre saken frem til dom i tingretten ble oppsiktsvekkende høye. Ihht. sakskostnadsoppgaven utgjorde disse kostnadene intet mindre enn kr 290 000, dvs. kloss opptil to ganger kjøpesummen for båten. Dette ble pådratt, til tross for at tvisteloven begrenser motpartens ansvar til 20 % av tvistesummen, og til tross for at det langt oversteg båtens verdi. Selger ble tilkjent til sammen kr 81 500 i sakskostnader. Av dette var kr 26 000 til hans ektefelle, som uriktig ble saksøkt som selger til tross for at hun ikke var part i avtalen. Totale kostnader for kjøperen løp dermed opp i like over kr 370 000. Eller to og en halv ganger kjøpesummen for båten.

Tvistelovens regler om småkravsprosess, som denne saken hørte under, har det fornuftige formål å begrense ressursbruk på saker av "lav" verdi (grensen er kr 250 000). Lovgivers fromme tro er at når hva man kan "få igjen" hvis man vinner er sterkt begrenset, vil også ressursbruken på saken bli begrenset. Men som dette eksempelet viser, holder ikke "troen" mål. Svært ofte oppleves det at en av partene i en slik sak legger store ressurser i saken og fremmer krav og anførsler i stor bredde. Med den logiske konsekvens at den andre part må svare "i samme format" og dermed pådra seg tilsvarende kostnader. Men slik ble det ikke i saken her, selv om totalkostnaden for selger var større enn tilkjent erstatning på kr 81 500.

Viktig lærdom

Den viktige lærdom våre lesere kan trekke ut av dette tilfellet, er at det er risikabelt å søke tvist heller enn forlik, og at det er like risikabelt å fremme eller holde fast på mer eller mindre urimelige krav og rettslige posisjoner. Ikke minst når det er uklarhet om faktum og man enkelt sagt ikke vet hva feilen faktisk er.

For båtfolk er det som oftest best å søke løsninger på laveste konfliktnivå og å imøtekomme hverandre på en måte som gir et fornuftig resultat. Å finne en balansert og fornuftig løsning tidligst mulig er som regel den beste løsning man kan finne. Særlig fordi rettstvister kan få et "eget liv" ettersom man først har investert mye i å anlegge sak (eller forsvare seg mot det) og denne "sunk cost" vil man ikke oppgi uten videre.

En annen side til dette er at både en rettstvist og kostnadene ved den kan forsure båtlivet til det ugjenkjennelige for begge parter -- og det ønsker vi jo ikke. Som Båtadvokaten alltid har sagt, skal båtfolk møtes på sjøen og ikke i retten. Vi forsøkte å løse saken her også, men dessverre uten å lykkes. Ikke før retten hadde sagt sitt.

Får du vanskeligheter med en båthandel står Båtadvokatens team av dyktige advokater klar til å hjelpe deg -- post@baatadvokaten.no eller tlf. 55 21 01 50.