Hva kan gjøres med forlatte båter?
Det er en årviss foreteelse i båtforeninger kysten rundt at båter blir forlatt av eieren, og blir liggende til irritasjon og frustrasjon for de mer ryddige brukerne av havnen. Noen ganger er eieren kjent, men ofte er det ingen som vet hvem eieren er. Både med en vrangvillig eier og en ukjent eier kan det bli vanskelig å få en uønsket båt fjernet fra havnen. Her skal vi se kort på noen av de forskjellige løsninger som kan være aktuelle:
- Havne- og farvannsloven gir i § 35 havnen/kommunen hjemmel til å pålegge fjerning av forlatte båter, samt til å pålegge eieren å dekke utgiftene ved fjerning. Slike pålegg hefter ikke bare på den «reelle» eier, men også den som er registrert eier av båten. (Selger man en gammel holk, er det altså ekstra viktig å få den registrert på kjøperen).
- Forurensningsloven har liknende bestemmelser i § 37, forutsatt at båten kan anses som «avfall» dvs. at den er et vrak. Hvor man skal trekke grensen mellom hva som er en «båt» og hva som er et «vrak» er ikke lett å ta grep på. Man må antakelig ganske nær grensen for når en båt er helt irreparabel, før den kan kalles et «vrak». Forurensningsloven har også en hjemmel for akutt-tiltak når det f.eks. er fare for at et vrak skal synke.
- Hittegodslovens bestemmelser om ivaretakelse av ting som er kommet bort for eieren uten at han ville det, blir noen ganger anvendt på etterlatte båter. Loven passer ikke helt for tilfellene, men som en praktisk løsning kan det være effektivt. Det er opp til politiet å vurdere om loven kommer til anvendelse, men i så fall har man til rådighet en effektiv metode for å bli kvitt den etterlatte båten.
- Man har ikke anledning til å fjerne en uønsket båt på egen hånd. Selv om etterlatingen av båten er et rettsbrudd mot foreningen, er «riktig» fremgangsmåte å skaffe seg dom eller annet tvangsgrunnlag for fjerning, og å få fjerningen gjennomført via namsmannen. Vær oppmerksom på at ved «omfortøyning» av fremmed båt, får man ansvaret for den nye fortøyningen.
- Akutte situasjoner vil lett være unntatt fra det foregående, og man kan f.eks. foreta tiltak i kraft av nødretten. En adgang til å ta direkte aksjon kan også tenkes der det er åpenbart at eieren har oppgitt sin rett til båten eller at den er helt verdiløs. Det er ikke alt man kan bry domstoler og namsmenn med.
- Er båtens eier ukjent, er det lite hjelp i å reise sak – man kan jo ikke saksøke en ting. Får man ikke båten fjernet etter lovbestemmelsene nevnt innledningsvis, har man ingen andre alternativer enn å ta aksjon selv. Hvis man gjør forsvarlige undersøkelser mht. eierforhold (og dokumenterer det man har gjort) og varsler på adekvat måte (oppslag på båten/i havnen, annonse i lokalavis o.l.) vil man kunne bygge en rett til selv å fjerne båten. Men man vil alltid være på gyngende grunn
- Det er anbefalelsesverdig for båtforeningene å ha avtalebestemmelser mot medlemmer/brukere som gir foreningen rett til å fjerne etterlatte båter. Med de riktige avtalemessige «redskapene» kan foreningene beholde styringen og kontrollen over egen havn.
- Utenforstående er ikke bundet av noen avtale med foreningen. Overfor disse er den beste løsning å påtvinge dem et avtaleforhold ved at de fortøyer i havnen, på samme måte som man bindes av private parkeringsregler ved å parkere bilen. Vi anbefaler tydelig skilting eller oppslag på lett synlig/iøynefallende sted, som gjør det klart at ved å etterlate båt i havnen uten skriftlig avtale, aksepterer man at båtforeningen fjerner båten for eierens regning. Det vil ikke frita fra kravet til forsvarlig fremgangsmåte, men det vil gi nødvendig rettslig grunnlag for å gjennomføre tiltak.
Ved henvendelse til sekretariatet (post@knbf.no) kan alle KNBF-foreninger få tilsendt et grundig notat som behandler de fleste sider ved håndtering av etterlatte båter. I dette er det også gitt anbefalinger til fremgangsmåter for fjerning av uønskete båter, alt etter hvilken typesituasjon foreningen er i. Det er kunnskap som er gull verd! Husk også at alle KNBF-foreninger har en times gratis rådgivning til sin disposisjon. Det er ofte nok til å løse problemet.