Er det lov å pålegge dugnad i båtforeninger?
Dugnadsplikt er ofte omdiskutert
Spørsmål om dugnadsplikt og ellers medlemmers rettigheter og plikter er sentrale og viktige spørsmål for alle båtforeninger, og spørsmål om dugnad kommer ofte opp nå som våren er her og «dugnadssesongen» starter. Dugnad hører til noe av det ur-norske, og mange båtforeninger har vedtekter som bestemmer at medlemmene må utføre dugnadsarbeid.
Dugnadsplikten er kilde til mange diskusjoner og det er mange -- og til dels skarpe -- meninger om temaet. Dugnadsarbeid er en viktig ressurs i båtforeningene, og ofte avgjørende for stell og vedlikehold av havn, brygger, klubbhus og annet. Jo mere arbeid som kan utføres på dugnad, desto mindre blir behovet for betalt hjelp. Dugnadsordninger har en klart positiv økonomisk betydning for medlemmene og for båtforeningen.
Er dugnadsplikt lovlig?
Men har båtforeningen lov til å pålegge medlemmene å gjøre dugnadsarbeid? Og kan båtforeningen bestemme at medlemmene må betale for ikke utført dugnad?
Dugnadsordninger er velkjente fra borettslag og eierseksjonssameier. Disse er imidlertid lovregulert, med bestemmelser om ordensregler, om hvordan ordensregler skal fastsettes og hva som kan fastsettes. Det er grenser for hvor inngripende reglene kan være, og dette kommer til uttrykk ved at loven taler om «vanlige» ordensregler. Dette legger begrensninger på hva som kan pålegges av dugnad og betaling av dugnadspenger. I praksis strekke det seg til trappevask, snømåking o.l. Utover dette kan ikke dugnadsplikt pålegges.
Ingen lovregler for båtforeninger
For båtforeninger finnes det derimot ingen lovregler som regulerer interne anliggender. Og det finnes ingen lovgivning eller lignende regler som regulerer dugnadsarbeid generelt. Det er derfor helt opp til foreningene selv å bestemme hvordan man skal innrette seg med dugnad. Dette betyr at hver forening står fritt til å vedta hva som skal gjelde for dugnadsarbeid. Og den enkelte forening kan da selvsagt også vedta det som passer for foreningens individuelle behov når det gjelder dugnad.
Dugnad er et positivt gode
De fleste båtforeninger vil være avhengig av dugnadsarbeid for at en overhodet skal ha en havn, og for at denne skal være i skikkelig og trygg stand. Dersom en måtte beregne inn betaling av ulike tjenester for å ivareta det som ellers kunne vært gjort ved dugnadsarbeid, kunne medlemskapet fort bli dyrt. Det er derfor naturlig at mye av vedlikeholdet gjøres på dugnad. Selv om det kan være «et slit», kan dugnadsarbeidet ha flere positive sider. Det bygger fellesskap mellom medlemmene og gir deltakerne et «eierskap» til foreningens anlegg og vedlikeholdet av det.
Hvordan vedtas dugnadsplikt?
Dugnadsplikt kan ikke pålegges ved bare et styrevedtak. Det er avgjørende med en betydelig grad av oppslutning om slike regler, fordi det griper inn i og bestemmer over reelle ytelser mellom medlem og forening. Dette betyr at regler om dugnadsarbeid normalt må være fastsatt i foreningens vedtekter. Det er herunder viktig å ha regulert hva som skal pålegges av dugnadsarbeid og hvor ofte det skal utføres, om det skal være betalingsplikt for ikke å delta på dugnad og hvilken pris dette skal ha. Videre bør en sette en aldersgrense for dugnadsplikt, og en adgang for styret til å gi dispensasjon fra dugnadsplikten, typisk knyttet til alder eller helsemessige årsaker.
KNBFs normalvedtekter for båtforeningene er under revisjon, og kommende utgave vil ha med et punkt som forankrer dugnadsplikt for medlemmene, men som samtidig overlater mye av konkrete vedtak om omfang osv. til årsmøtet. Det vil legge til rette for en fleksibel ordning som medlemmene til enhver tid (i hvert fall årlig) kan justere på etter behov.
Spørsmål eller behov for veiledning?
Husk at gratis-timen som KNBF-forening også gjelder for slike spørsmål – det kan være lurt å ta kontakt i tide, og i alle fall hvis diskusjoner om dugnadsplikt blir vanskelige. Henvendelse til post@knbf.no eller i hastesaker
post@baatadvokaten.no.
