Båtjuss og båtliv

(Faksimile fra farligeproduker.no)

I denne nyhetssaken publisert av Sjøfartsdirektoratet den 21.02.2020, kommer det frem at problemet med manglende teknisk dokumentasjon for Rana-båter ikke bare gjelder to modeller. Det gjelder hele produktlinjen. For alle disse har direktoratet altså funnet at det ikke eksisterer tilfredsstillende teknisk dokumentasjon. Direktoratet fokuserer på CE-merking, men det er et avgjørende forhold som ikke er omtalt.

(Faksimile fra sjofartsdir.no)

På samme måte som tidligere (se vår opprinnelige artikkel om tilbakekall av Rana-båter her) betyr ikke Sjøfartsdirektoratets konklusjon i seg selv at båtene i faktisk henseende er undermåls eller farlige. Manglende dokumentasjon kan fortsatt ikke strekkes lengre enn til at det ikke kan dokumenteres at alt er «i orden». Men det er alvorlig nok at slik dokumentasjon mangler. Om ikke annet, så kan det ha fatal betydning for annenhåndsverdien på de aktuelle båtene.

I Sjøfartsdirektoratets artikkel sies det ingenting direkte om hva eiere av de aktuelle Rana-båter kan eller bør gjøre, utover å melde krav til konkursboet. Men det fremkommer rimelig tydelig at direktoratet mener at aktuelle båter må etterkontrolleres for eiers regning av et Teknisk Kontrollorgan:

Fritidsbåter med skroglengde fra 2,5 til 24 meter skal være CE-merket før de kan settes på markedet eller tas i bruk i et EØS-område. [...]
Det er ikke tillatt å gjøre tilgjengelig båter som ikke oppfyller alle relevante tekniske og formelle krav til CE-merking. [...]
Båtene skulle i utgangspunktet ikke vært satt på markedet da de ikke anses å oppfylle kravene til CE-merking. Regelverket åpner for etterkontroll (for å CE-merke båten i ettertid) gjennom teknisk kontrollorgan.
Kontakt utpekte tekniske kontrollorgan (se ekstern lenke her) for spørsmål om slik etterkontroll og utarbeidelse av dokumentasjon.

Det er viktig å merke seg hva det er direktoratet ikke sier. Nemlig at ingen eier av en Rana-båt som mangler dokumentasjon, har noen plikt til å gjøre noe som helst. Og at direktoratet heller ikke kan påtvinge dem å gjøre noe som helst.

Fritidsbåtforskriften, som regulerer CE-merking av fritidsbåter, inneholder nemlig ingen bestemmelse som retter seg mot andre enn produsent/importør. Det er kun disse som kan pålegges plikter og eventuelt sanksjoneres, eksempelvis med pålegg om tilbakekall som i denne saken. En eier av en Rana-båt behøver derfor ikke å gjøre noe som helst, og ingen kan nekte ham å selge båten.

Med andre ord er det ingen grunn til eiere av Rana-båter til å bekymre seg for at de «er nødt til» å få sin båt CE-merket, eller for at det skulle være «ulovlig» å bruke båten eller å selge den. Vi har skrevet om dette i flere artikler, f.eks. denne -- følg gjerne denne linken for å komme til kategorien «CE-merking» og se flere artikler.

Hvis du trenger hjelp med å vurdere om du har plikter mht. CE-merking eller med å vurdere om manglende eller feil merking er reklamasjonsgrunn, er det Båtadvokaten du skal kontakte for å få et faglig fundert svar. Husk at KNBF-medlemmer får en hel times gratis, fullverdig advokatbistand. Ta kontakt via post@baatadvokaten.no.