Båtjuss og båtliv

Når en båt er registrert i skipsregisteret, vil eierforholdet og heftelser i den fremgå av registeret. Det fungerer omtrent på samme måte som tinglysning vedrørende fast eiendom, og gir både eier og panthaver trygghet for sine respektive rettighetsposisjoner. Begge vil ha rettsvern overfor f.eks. tidligere eiers kreditorer. Den positive side ved dette er åpenbar – og den negative fikk alle demonstrert i etterspillet etter konkursene i Johs Lunde-systemet for få år siden.

For å få en bruktbåt inn i registeret, kreves det betydelig med dokumentasjon for å godtgjøre at den som registrerer båten, også er rette eier av den. Det vil alltid kreves dokumentasjon for eierforhold, eventuelt sletteattest fra fremmed stats skipsregister, CE-samsvarserklæring, måledata mv. For dokumenter utstedt i utlandet kreves det som regel at dokumentasjonen er offisielt bekreftet av notarius publicus. Videre må også notariseringen «legaliseres ved apostille» dvs. bekreftes av offisiell myndighet i det aktuelle landet.

Det er bare dersom man kan legge frem originaldokumenter med korrekte bekreftelser like tilbake til og inklusive byggesertifikat fra båtbyggeren, at man uten videre får registrert båten i registeret. At hele denne dokumentrekken foreligger for bruktbåter, er en sjeldenhet så snart båten er noen år gammel eller har skiftet eier noen ganger. Som regel er det umulig å få fremskaffet nye dokumenter eller bekreftelser fra utlandet. Eieren som vil registrere båten må da følge en av sjølovens to alternative fremgangsmåter – rettslige prosesser – for å få eierskapet godtgjort slik at han får registerhjemmel til båten i registeret.

Det er to alternative prosesser:

-- Dersom det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for eierforhold tilbake til byggeverftet eller minst ti år bakover i tid, kan registerhjemmel oppnås ved kunngjøring som skipsregisteret foretar. Hvis ikke noen andre melder seg og hevder å være eier, får eieren registerhjemmel.

-- Alternativet er en rettslig prosess for domstolene, der det søkes dom for eierforholdet. En slik dom har virkning overfor alle og enhver. I en slik sak må eierforholdet godtgjøres, i tillegg til at det må godtgjøres at registerhjemmel ikke kan oppnås på annen måte. Domstolen kunngjør en oppfordring til eventuelle andre om å melde seg, og om ingen gjør det, avsies det dom for eierforholdet. Eieren får da registerhjemmel til båten.

Hvis man kjøper bruktbåt som man ønsker å få registrert eller hvis man vurderer det som en mulighet man kanskje vil benytte senere, f.eks. ved eget salg en gang i fremtiden, er det fornuftig å påse at man får med alle dokumenter som skal til allerede når man kjøper båt. Etterpå er det som regel for sent.

Hvis ikke alle nødvendige dokumenter foreligger når kjøp avtales, vil det være smart å avtalefeste at selgeren skal fremskaffe alle dokumenter i korrekt bekreftet stand. Det er også lurt å avtale at selgeren eventuelt skal bære kostnadene med å følge en av de rettslige prosessene for å få registerhjemmel, hvis ikke selgeren klarer å skaffe alle dokumentene. Normal kostnad til advokatbistand, rettsgebyr mv. for å få ordnet med registerhjemmel havner gjerne i området kr 20–25 000, så det kan være litt å spare med å flytte denne byrden over på selgeren.

Det er våre advokater båtfolket går til når det behøves hjelp med å få registrert fritidsbåter. For KNBF-medlemmer omfatter medlemsfordelen juridisk rådgivning også rådgivning om kjøp/avtalevilkår og registrering i skipsregisteret. Det finnes ingen dumme spørsmål om disse temaene, og det er lurt å spørre seg for i tide!