Avgifter på båtliv
HK-avgiften
Jeg husker levende den dag i februar 1978 da daværende finansminister Per Kleppe (A) fikk den forestilling at han skulle ha en midlertidig avgift på båtmotorer. Det kom som et sjokk for bransjen, som allerede hadde lagrene fulle til det eventyrlige salg de ventet seg etter et godt år i 1977. Kjøpelysten gikk rett i dass -- og konsekvensene vedvarte i årevis. Ja, like til nå, faktisk, når denne meningsløse avgiften endelig fjernes. Etter at den har vært «midlertidig» i intet mindre enn 36 -- trettiseks -- år ... At avgiften har hindret naturlig utskiftning til mer miljøvennlige motorer har aldri affisert de som hittil har styrt landet.
Jeg har selv hatt et utall saker som gjelder hk-avgiften, både rene innførsels- og avgifts-saker og straffesaker. Det har alltid slått meg at de dette gjelder, aldri har maktet å forstå avgiftens eksistens og begrunnelse. Byråkrater og andre derimot, har med denne avgiften (som sikkert med mange andre) fått noe interessant å arbeide med og lage regler for og skrive vedtak om og diskutere og holde interne kurs om. Og få sin lønn for. Betalt av avgiften ...
Det var derfor en gledens dag da det mandag denne uken ble kjent at den sittende regjering fjerner avgiften. Kanskje får det en positiv innvirkning på miljøet.
Debatten på båttinget
På KNBF's båtting siste helgen i april ble bl a avgifter på båtlivet grundig diskutert. Om enn tonen mellom debattantene var gemyttlig var temaet angående avgifter likevel strengt alvorlig: Hører det til virkeligheten å legge avgifter på fritidsbeskjeftigelser? Hvor skal det i tilfelle stoppe ...? Midlertidigheten hk-avgiften har levd under illustrerer jo at når en avgift kommer, så er det for å bli. Lenge.
Det er betryggende å høre klare «nei»-svar slik vi fikk i debatten, men vi som bor i Bergen og husker Høyres bompengelovnad fra 1986 er naturlig skeptiske. De lovet at bompengeringen skulle fjernes etter ti år -- snart tretti år etter må vi fortsatt betale bevegelsesskatt ...
Årsavgift i Vestvågøy
Vestvågøy er en idyllisk kommune i Lofoten. Det er en type sted som sjelden har vanskeligheter med båtlivet, men nå har de fått det til gagns. Kommunen har nemlig, som Båtmagasinet har omtalt, innført en årsavgift for fritidsbåter i kommunen. Det hevdes at årsavgiften er hjemlet i havne-og farvannsloven og i kommunens «privatautonomi», det sistnevnte formentlig som en begrunnelse for at kommunen mener å kunne skrive ut avgifter etter eget forgodtbefinnende. Og det kreves av KNBF-foreningen Stamsund Båtforening, at det skal gis opplysninger om alle båter og eiere i båtforeningens havn. En form for angiveri, med andre ord.
Saken har brygget en tid, etter at Stamsund BF i desember fikk «pålegg» om å gi opplysninger om sine medlemmer. KNBF forespurte kommunen om dette var en (dårlig) spøk eller om det var alvorlig ment. Svaret var ikke det vi ventet. Kommunen mener altså alvor og hevder å ha rett til å kreve avgift av fritidsbåtredere og rett til å opprette sitt eget kommunale register over fritidsbåter, fr å kreve inn avgiften.
Vi mener selvsagt at dette er hinsides både virkeligheten og lovbestemmelsene kommunen har påberopt. Bare det at fritidsbåter overhodet ikke er nevnt i begrunnelsen for å gi kommuner/havnedistrikter anledning til å innkreve anløpsavgift, er nok til å konstatere at fritidsbåter ikke er omfattet av rettsgrunnlaget for å skrive ut avgift. Fritidsbåter er i det hele omtrent ikke nevnt i forarbeidene til havne- og farvannsloven og det i seg selv er jo «et tegn».
Vårt brev til Vestvågøy kommune kan interesserte båtforeninger og medlemmer laste ned her. Det er en betingelse for nedlasting at man krysser fingrene for at ikke ens egen kommune kommer på den samme ideen.