Båtjuss og båtliv

Det sies at det er to gledesfylte dager i en ekte båtmanns liv. Den dagen han kjøper båten - og den dagen han selger den igjen. Etter det jeg har sett og erfart opp gjennom tidene, er disse emosjonelt krevende øyeblikkene spesielt sterke for de som kjøper importbåt fra utlandet. Men er det egentlig noen grunn til å få angstanfall av tanken på import av båt?

Ved et "vanlig" innenlands båtkjøp er det sjelden komplikasjoner omkring selve anskaffelsen. Selv når man handler båt fra en helt annen og kanskje fjern kant av landet, går det som regel greit å få båten fraktet hjem. Det er ikke få innenlands båtkjøp som "glir gjennom" på ubemerkelsesverdig vis, med båten som dekkslast på en kystfrakter enten med eller uten offisielt fraktbrev. Pengene sender man som regel av gårde via nettbanken bare man har fått en kontrakt pr e-post. Når det er båter registrert i Skipsregisteret blir det en utfordring å takle utvekslingen av ytelser, spesielt etter Lunde-konkursene. Men det er ikke verre enn at en liten bunke tusenlapper gir et garantert trygt oppgjør via advokat (ofte oss, av naturlige grunner).

Men når det blir snakk om import av båt fra utlandet, blir det fort en HELT annen sak. Markedet utenlands er sprekkeferdig med flotte båter av nyere årgang til priser som vi i avgifts-norge nesten ikke vil tro er sanne. Men det sitter LANGT inne for den jevne båtmann å våge seg ut på import av båt, og skepsisen overfor dem som driver med import av båt er som regel skyhøy.

Det er ikke til å komme unna at enkelte aktører har gitt importbransjen som helhet et dårlig rykte. Det har vært en del tilfeller av juks med CE-merking og spesielt en aktør som forsøkte seg på import av båt har fått svært mye negativ oppmerksomhet for sin omgang med kunders penger og båter. Når en båtkjøper kommer over historier som f eks denne og denne, er det ikke til å undres over at graden av skepsis til import av båt går i taket. Det hjelper lite når selgeren det gjelder skylder på sine partnere i utlandet når klientkontoen er tom. Det er lett å få det inntrykk at det er en banditt-bransje man står overfor. Det er ikke umulig at de her omtalte sakene og andre med tilknytning til samme norske selger, alene har invalidisert hele bransjen som driver med import av båt.

Men det finnes seriøse aktører i Norge som kan "faget"  import av båt, og det finnes seriøse forhandlere og eksportører i utlandet. Kunsten er å finne de rette, som vet hva de holder på med og som forstår de enorme forskjellene mellom norsk tankegang og hva som er vanlig fremgangsmåte og vanlige kontraktsvilkår i utlandet.

Mye av skoen trykker på at båtkjøpere forventer at selgersiden i utlandet skal føre seg og forholde seg til det beskyttelsesregime som nordmenn er vant med å ha som en varm kokong rundt alle sine interesser. Man vil helst ha heleforbrukerkjøpsloven gjeldende og klagerett til Forbrukerrådet for alle avvik. Dette behovet er kanskje mer påtrengende når man prøver med import av båt, enn ellers. Motsatt har man i det store utland en helt klar og ufravikelig tradisjon for det motsatte - nemlig en nærmest total "cut-off" av rettigheter for kjøperen. Når den norske kjøper TROR at den utenlandske selger har den samme rettsoppfatning som han har selv, blir det fort problemer.

Leksjon nr 1 i importkjøp er at "as is" virkelig betyr "som den er" og at dette må forstås bokstavelig. I de aller fleste land man kan handle med, gir selger ingen bindende opplysninger og det er helt og fullt opp til kjøperen selv å gjøre seg opp en mening om båtens spesifikasjoner, egenskaper og tilstand. Import av båt er dermed ingen frøkensport. Man må kunne båt og man må forstå prosessen. Og man må være klar til å ta risikoen.

Leksjon nr 2 er at man må ta høyde for overraskelser. Et aldri så godt kjøp av en premium-båt kan likevel oppvise feil og mangler som må ordnes med. For egen regning. Og det kan bli komplikasjoner med frakt, dokumenter, fortolling og registrering. Sjelden uoverkommelige vansker, med mindre man definerer det slik selv. Man må kunne løse problemene, og tåle at de kommer.

Leksjon nr 3 er at vilkår og frister faktisk gjelder og er å anse som nøyaktig angitt og uten slingringsmonn.Frister må holdes, og der de har konsekvenser må man vite å holde fristen eller møte følgene. Det finnes ingen utenlandske selgere eller rettssystemer som godtar den omtrentlighet, slendrian og kravmentalitet som svært ofte er regelen i Norge. Import av båt kan fort bli en vekker i så måte.

Leksjon nr 4 er at i en importkontrakt gjelder ikke annet enn det som står i kontrakten. Det nytter ikke å komme dragende med "ja, men han sa jo" eller "ja, men jeg trodde". Eller, man kan gjerne gjøre det, hvis man har intet imot å bli gjort til latter. Man kjøper det man ser og man får de vilkår som står skrevet. Hverken mer eller mindre.

Vi har vært med på en rekke importkjøp fra både fjern og nær, og vi har rikelig erfaring med problemløsning og opprydding i båthandler i utlandet som har gått skeis. Vi har tilgang til erfaren norsk ekspertise på import av båt og vi har gode kontakter i båtmarkedet i flere land. Har du tenkt å forsøke deg på import av båt, vil du ha stor nytte av å engasjere vår ekspertise.

Bildene i artikkelen er fra en større handel vi er engasjert i, med en ramme på over 40 millioner kroner. Båtene selges til behagelige priser i norsk målestokk og kan leveres i Norge eller annetsteds i Europa. Ved interesse kan vi henvise videre.