Bergelønn
Av advokat Wenche Aa. Svoren
I sesongen kan vi nesten daglig lese i avisene og på nettet om havari og ulykker med fritidsbåt. Slike opplevelser blir alltid en stor påkjenning for både båteier og passasjerer, spesielt når det er fare for at menneskeliv skal gå tapt. De fleste er innforstått med sin plikt til å hjelpe "nødstedte" når behovet oppstår. Men har man noe igjen for det?
Den som yter bistand ved havari eller fare for det (bergeren), vil også oppleve hendelsen som en påkjenning hvor han utsetter både seg selv, sine passasjerer og egen båt for fare. Spørsmålet som reiser seg i etterkant er om bergeren kan ha krav på å få egne utgifter erstattet og eventuelt en påskjønnelse/bergelønn for at man har reddet både menneskeliv og selve båten. Spørsmål omkring hjelp til andre og bergelønn er utpregete diskusjonstema f. eks. på baatplassen.no -- se denne linken (google-søk).
Statistikken
Antallet havarier eller hendelser som oppleves som farlig på sjøen, er antakelig færre enn hva man kan tro ut fra avisoppslag. Ifølge Båtlivsundersøkelsen 2012 var det bare 4,1 % av alle som var på båttur i 2011, som hadde opplevd noe de oppfattet som farlig. Av disse var det ca. 22 % som hadde opplevd kollisjon med annen båt eller gjenstand, 9 % som hadde opplevd grunnstøting, 5 % som hadde opplevd brann og 15 % som hadde opplevd kantring eller mann-over-bord. Motorhavari utgjorde 11 %. Undersøkelsen sier ikke noe om i hvor mange av tilfellene det var behov for bistand fra andre.
Hva sier loven?
Sjøloven kapitel 16 omhandler bergelønn. Reglene er omfattende og det er en rekke forhold som skal vurderes for å ha krav på bergelønn. Blant annet må bergingen ha ført til et nyttig resultat. Men det er verdt å merke seg at berging av menneskeliv ikke i seg selv gir rett på bergelønn.
Bergelønn kan bare kreves når man har ytet hjelp til en båt som enten var "forulykket" eller "i fare". En båt er forulykket når uhellet allerede har skjedd, f eks hvis båten har gått på land/skjær el.l. Båten er i fare hvis situasjonen er slik at den utsettes for en markert større skade/ulykkesrisiko enn det man "normalt" er utsatt for på sjøen. Som f eks hvor motoren er havarert og båten driver mot land. Faren behøver ikke å være akutt eller overhengende.
I loven heter det at bergelønnen skal fastsettes med sikte på å oppmuntre til berging. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på det bergedes verdi, bergerens dyktighet og i hvilken grad bergingen lykkes. Videre skal arten og graden av fare vurderes, i tillegg til den tid bergeren har brukt og hvilke utgifter/tap som er påført. Det er også flere andre forhold som nevnes i loven. "Samvirket" mellom berger og berget skal også tas i betraktning. Med andre ord er vurderingen skjønnsmessig, den er svært omfattende og sammensatt, og utfallet vil bero på en helhetsvurdering.
Hvem betaler?
Dersom vilkårene for bergelønn er oppfylt, skal kravet i utgangspunktet rettes til båtens eier. I praksis vil nok havaristen oversende dette kravet til båtens forsikringsselskap. Hvorvidt selskapet dekker bergelønn, beror på forsikringsvilkårene. Det er fornuftig å vite hva vilkårene for ens egen forsikring sier om dette, og om det er et "forbud" i avtalen mot å avtale bergelønn "på stedet" slik loven åpner for adgang til. Man må uansett regne med at ordet "bergelønn" i forsikringsvilkårene må forstås som slik bergelønn som loven hjemler. Man kan neppe "avtale" at hjelp som ytes skal være bergelønn, hvis ikke også lovens vilkår er oppfylt.
Hvor mye blir bergelønnen?
Når det gjelder størrelsen på bergelønnen er det lite rettspraksis på området når det gjelder fritidsbåter. Forsikringsselskapene er tilbakeholdne med å sette et standardisert nivå, og de fleste saker løses med en minnelig ordning etter forhandlinger. Jeg har opplevd saker der forsikringsselskapene uttaler at de ikke er interessert i å bidra til å få rettspraksis på området -- i frykt for de konsekvenser en slik praksis vil få. Med andre ord ønsker selskapene å unngå at det kommer autoritativ domspraksis på dette området.
Skade under berging
Når det gjelder skade på bergerens båt, har de aller fleste kaskoforsikring og det enkleste er å la egen forsikring dekke skade på egen båt. I praksis krever man da utgiften/egenandelen dekket fra havaristen, eventuelt fra hans forsikringsselskap.
Det er altså ikke sikkert at en berger vil få en bergelønn eller få erstattet sine utgifter. Havaristen føler nok ofte et moralsk ansvar til å dekke dette, men juridisk beror utfallet i stor grad på en lite forutsigbar helhetsvurdering.
Så, hva gjør man?
Saker vi har hatt gir eksempler på mange mulige løsninger på hvordan bergelønn beregnes og gjøres opp. Det enkleste er antakelig at berger og berget blir enige seg imellom om en minnelig sum. Da bør man holde seg innenfor rimelighetens grenser -- for i så fall byr det på lite motstand for den bergete når han krever utlegget dekket over sin forsikring. Der og da når situasjonen er avklaret og fremdeles "fersk", er også det beste tidspunkt for å komme til slik enighet. Utsetter man det, er det risiko for at bergeren fort overvurderer sin innsats og at den bergete gjør det motsatte.
Som berger vil det for en skapelig båtmann alltid være en æressak å hjelpe. Man har en moralsk plikt til det og skal aldri miste av syne at rollene fort kan bli reversert. Det er derfor god grunn til å legge bergelønnskravet på et slikt nivå at det ikke mister preget av å være en anerkjennelse av innsatsen og ikke en lottopremie. Får man i tillegg dekket skader på egen båt, bør man klare å være fornøyd.
Som med så mye annet er det alltid de individuelle omstendigheter med et bergingstilfelle som bestemmer hva som er fornuftig og riktig. Blir det vanskelig å vurdere eller å vinne frem, er det lurt å søke kompetent råd og bistand i tide. KNBF-medlemmer har opp til en times gratis bistand -- men vi hjelper selvsagt andre også.