Båtjuss og båtliv

For første gang på lengre enn jeg kan huske fikk jeg meg en båttur i "småbåt" i dag. Wesling med 70 hk i godt over 30 knop er ikke feil, uansett piskende regn og vind.

Før i tiden -- som ikke er så lenge siden, egentlig -- var det dette som "var" båtlivet. En hurtiggående 17-foter var høyt oppe i næringskjeden. Wesling og GH 17 slåss hardt om den samme kundegruppen. Båtfamilier levde lykkelig med en 18-fots cabincruiser. Over årene imellom har båtlivet blitt større båter, flere fot og mer komfort. Nå blir snart også en 28-30 foter puslete.

Turen i dag var ikke lang, den gikk til og fra en nær bekjents sommerparadis på en av øyene i Hjeltefjorden. Men den liflige eimen av totakts-eksos sammen med vindpisket fjordasjø var nok til å fremkalle idylliserte minner om et båtliv nærmere sjøen enn det man opplever høyt oppe på en flybridge. Det er utvilsomt noe eget og mer direkte med å leve bålivet så vidt over havoverflaten. Det er muligens mindre egnet for cigar-røkning enn flybridgen men det kan godt hende at båtgleden er vel så stor.

Det er med slike tanker gående at man kan søke sine perspektiver kalibrert ved hjelp av Båtlivsundersøkelsen 2012.

I det å ha vært på båttur, har jeg noe til felles med seks av ti vestlendinger, ihht. undersøkelsen. Og med å ha vært i motorbåt uten overnattingsmulighet, har jeg avlagt et besøk hos 42 prosent av det norske båteierskap. Det er noe beklemmende at 40 prosent av disse ikke alltid bruker redningsvest men jeg betrygges av å ha bidratt positivt til statistikken på dette punkt.

Undersøkelsen forteller det meste om båtfolket og båtlivet men etter turen i dag ser jeg at det mangler en nærmere angivelse av slike viktige data som hvor mange regndråper det går på en båttur og hvilken påvirkningskoeffisient styggeværet har på det indre miljø. Noe svar på hvordan man motiverer humørskadd besetning til videre tur finnes dessverre heller ikke.

Det er da man får være tilfreds med å være vestlending med vanntett hud og innforstått med at om det skal leves et båtliv så må det nødvendigvis gjøres også i kuling og regn. Det er slik man gjør seg fortjent til de gode skyfrie dagene og det er slik man lærer seg å nyte dem til det fulle.