Båtjuss og båtliv

Bekreftelsen for at en del  av Norsk Båtsenters båtkjøpere kan miste båtene sine, kom i Stavanger Aftenblad i går.  Det gjelder båter som ikke er overskjøtet på kjøperen, og båter med pant som ikke er slettet.

Hvorfor blir det slik at kjøperne mister båtene sine?

Bostyreren har en oppgave som består i å realisere konkursskyldnerens aktiva og fordele midlene på fordringshaverne. Lovreglene om rettsvern (og omstøtelse, som neppe berører båtkjøpere) er viktige redskaper for å “sette på plass” hva som hører under boets beslagsrett og ikke.  Bostyreren har i realiteten bare ganske smale valg mht. hva han skal legge til grunn. Han har en plikt og rommet for skjønn er smalt, og det er selvsagt lett for å oppfatte dette som at det er bostyreren som er “knallhard”. Men i realiteten er saken en annen – det er lovreglene som er “harde” i den forstand at de setter “firkantete” grenser.

Båter som er registrert i skipsregisteret — både de som er over og de som er under 15 meter — blir ikke regnet som løsøre og det er hva skipsregisteret viser om eierforholdet, som avgjør hvem som har "rett" til båten. Hvis ikke skjøte fra Norsk Båtsenter til kjøper var tinglyst i registeret senest dagen før konkurs ble åpnet, har ikke kjøperen oppnådd "rettsvern" for sitt kjøp av båten. Da blir båten en del av konkursboets "masse" som skal realiseres og senere fordeles på kreditorene.

Båter som ikke står i registeret er ordinært løsøre. For disse er det leveringen/overtakelsen av besittelsen som avgjør.  I det øyeblikk kjøpers overtakelse av besittelsen av båten er tilstrekkelig gjennomført, får konkursboet ingen rett til båten.

Vi har skrevet om disse reglene tidligere, etter at konkursene i Scand og Askeladden utløste betydelig usikkerhet og bekymring i den båtkjøpende del av befolkningen. Se denne artikkelen som forklarer reglene om kjøpers muligheter for beskyttelse mot konkurs på selgersiden.

Etter konkursraset i Johs. Lunde Marine Group, viser det seg at en del båteiere som handlet hos Norsk Båtsenter i tiden opp mot konkursen, ikke hadde fått registrert skjøte i skipsregisteret.  Det får som konsekvens at båtene tilfaller boet. På grunn av at Norsk Båtsenter her sto som registrert eier i skipsregisteret, mister kjøperne båtene. I praksis betyr det at de risikerer at de må betale for båtene en gang til. Aftenbladet siterer bostyrer slik:

– Vi har funnet en håndfull båter der kundene har betalt og fått sine båter, men der skjøtet fortsatt står på selskapet som solgte båten. Etter konkursen i Johs Lunde Marine Group, er dette båter boet nå i realiteten eier. Selv om det helt sikkert er frustrerende for båteierne det angår, er vi nødt til å ta disse båtene. Min jobb som bostyrer er å ta hensyn til alle kreditorene etter konkursen

Hvordan det ender for de båteiere dette gjelder, er helt og fullt opp til bostyret. I verste fall kan båtene som det sies tas fra kjøperne, og selges på det åpne marked. Men det er mulig at løsningen kan bli et "gjenkjøp" til en avtalt sum som ikke nødvendigvis er "markedsverdi". Boet har anledning til å inngå slike avtaler og det er da selvsagt fullt saklig å ta hensyn til sparte kostnader og spart tid for boet.

Det viste seg også å være en del båter som var solgt og levert, der boet ikke har interesser men der selgersidens bank har pant i båtene. Aftenbladet gir ikke detaljopplysninger om disse sakene, men hvor en bank har et rettsvernet pant i båten, er kjøper like rettsløs som overfor konkursboet. Her blir det opp til banken å avgjøre hva utfallet blir. I motsetning til boet kan banken imidlertid ikke røre selve båten — banken kan maksimalt iverksette tvangssalg. Det vil formodentlig også være mulig, alt etter de konkrete fakta, å bestride bankens pant og på den måten unngå tap eller skape rom for tilpassete forhandlingsløsninger. Banken vil forøvrig ha et betydelig større forhandlingsmonn i forhold til båteierne enn det boet har.

Det er en pussighet at båtkjøpere aksepterer å skille lag med svære pengesummer, uten å tenke en tanke i retning av hvorvidt ens egne rettigheter er beskyttet. Faktum er —kort og godt— at ved å betale før levering eller registrering av skjøte har funnet sted, så yter man en usikret kreditt til selgeren. Dette er det nødvendig å være oppmerksom på.

Ville noen ha kjøpt bolig på samme slepphendte måte — betalt til selgeren, uten at skjøte var tinglyst?

Det er alltid smart å søke gode råd i tide. Både ved kjøp fra forhandler og ved kjøp fra private. Ved båthandel til både millioner og hundretusener kan man spare seg for mye potensielle vanskeligheter ved å søke advokatråd før handelen avtales. Via advokat kan man også få til en trygg måte å håndtere pengestrømmen på.